Gjesteskribent

Mens Anne Sender[1] var leder for Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo prøvde hun lenge å skape et inntrykk offentlig om at nivået av den utbredde antiisraelismen og antisemittismen i det norske samfunnet var mindre enn det den i virkeligheten var. Det omfattende hatet var så tydelig at til og med en utlending som meg selv kunne merke det flere tusen kilometer fra Oslo. Da jeg og Sender møtte hverandre i 2010 i DMT fortalte hun meg at det jødiske samfunnet måtte ha gode relasjoner til enhver sittende regjering. Så langt kunne jeg forstå henne. Uansett hvor vanskelig det var, måtte det jødiske samfunnet leve i en norsk virkelighet med toppolitikere som Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Kristin Halvorsen, samt andre sentrale Israel-motstandere.
Ingen annen europeisk politisk ledelse har gjort så mye som Stoltenberg-regjeringen når det gjelder hvitvasking av Hamasbevegelsen. I Hamas-charteret promoteres folkemord av jøder. Da Raymond Johansen var statssekretær i UD ble han den første europeiske embetsperson som hadde møte med den palestinske statsminister og leder for Hamasbevegelsen på Gazastripen, Ismael Haniye, i mars 2007. Flere medier viste et bilde da de håndhilste.[2] Etter møtet med Haniye sa Johansen “Vi håper at alle europeiske land, og til og med andre land, vil støtte denne samlingsregjeringen.“[3]
I den til tider israelfiendtlige virkeligheten i Norge, dominert av Arbeiderpartiet, bør lederen av et jødisk samfunn holde en viss avstand til de som sitter ved makten. Sender gjorde det motsatte. Hun kalte Jonas Gahr Støre for hennes rollemodell, til tross for at Støre har vært den Arbeiderparti-representanten som har bidratt mest til å skape en sterk motvilje til Israel i Regjeringen Stoltenberg. Muligens var hans mest ekstreme anti-israelske handling, blant mange, å skrive en baksidekommentar til Øyne i Gaza, en bok skrevet av Hamas-støttespillerne Gilbert og Fosse. Forfatterne hevdet at Israel hadde startet Cast Lead-operasjonen i 2008 for å drepe palestinske kvinner og barn. Dette var en moderne versjon av den middelalderske, ekstreme antisemittiske blodanklagelse der jødene ble anklaget for å drepe hovedsakelig kristne barn for så å bruke blodet i rituell praksis. Enhver som anser Støre som sin rollemodell er uegnet til å snakke på vegne av en jødisk organisasjon. Dersom situasjonen i Norge ikke tillater lokale jøder å si dette så må det sies av andre utenifra.
Sender promoterer den absurde ideen der 50 000 jøder burde komme til Norge. Hvorfor skulle de ha lyst å leve i et land som ifølge en nasjonal undersøkelse viser at 38 prosent av befolkningen har et kriminelt syn hvor de tror at Israel utrydder palestinerne?[4] Hvorfor skulle de ønske å bo i et land hvor deres barn må gjemme sin identitet for å unngå å bli utsatt for regelmessig trakassering fordi de er jøder? Dagens Norge er et sted som er mer åpent for innvandringen av ytterligere 50 000 antisemitter av den gamle jødehatertypen og den nyere utgaven av Israelmotstandere. De kan føle seg hjemme med Arbeiderpartiet, SV, AUF, LO, Dagbladets karikaturtegner og blant mange av landets kulturelle elite.

 


[1] Anne Sender, “Gode og mindre gode venner, “  www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat4/thread432543/#post_432543

[2] “Norwegian minister meets Hamas PM,” BBC News, 19 March 2007.

[3] Ibid.

 

[4] “Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter,“ Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, 2012.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også