Kommentar

Kollektivister mener at individualistiske samfunn fostrer egoistiske mennesker som er destruktive mot seg selv og andre. Kollektivisme derimot utvikler mennesket til et kulturelt og kollektivt sosialt vesen. I kollektivistiske kulturer er det hensynet til klanen, storfamilien, gruppen eller det sosiale nettverket som er vesentlig. Gjør du noe positivt gir det hele slekta ære, negative handlinger påfører derimot gruppen skam som krever oppreisning.

Silje Dragsund Aase, historiker, sier treffende hva æreskultur dreier seg om:

«Ære er et typisk maskulint begrep. Ære opprettholdes ved å vise fysisk styrke, mot og selvhevdelse. En ærefull mann bekrefter sin ære i motsetning til det svake. Det motsatte av ære, vanære, oppfattes som feminint. Hvis noen tråkker på en manns ære, må dette imøtegås, helst med vold. Hvis ikke, risikerer man å tape ære.» 

Tvangsekteskap og æreskultur

Æreskulturer sørger for at barna ikke beveger seg utenfor de aksepterte normene. I arrangerte ekteskap er først og fremst fordelene knyttet til storfamilien, der ekteskapskandidatens økonomi, status, rykte, utdannelse, kasttilhørighet, familietilknytning, religiøs tilknytning og ærbarhet.

Mange familier gjør det de makter for å eliminere trusler mot jentas ære. Streng kleskode, fotfølging i det offentlige rom, husarrest, begrensede muligheter til å delta på skoleaktiviteter og fysisk avstraffelse. Barn og ungdom blir fratatt muligheter til å delta i samfunnet slik at foreldrene kan holde kontroll på æren. Selv om noen innvandrer kvinner blir oppmuntret til høyere utdannelse, blir mange underlagt tradisjonelle kravet om å inngå arrangert ekteskap når tiden er inne. Søskenbarnekteskap gjør det mulig for familien å beholde kontrollen i enda større grad. De velger trygge og tette familiebånd.

Æreskultur og vold – Richard Nisbett

Den amerikanske forskeren Richard Nisbett har undersøkt æreskultur i sørstatene. Der er det fire ganger så mange drap per 100 000 innbyggere sammenlignet med nordstatene. Han har observert noe interessant. Han har blant annet funnet ut at sørstatsforeldre lærer ungene sine helt andre holdninger til vold.

«Hvis barnet ditt kommer hjem og forteller at noen mobber ham på skolen, vil siviliserte nordstatsforeldre si at man burde løse problemene med ord eller si fra til læreren, mens sørstatsforeldre ville sagt «bank opp den ungen, eller så blir det bråk.» 

Æreskultur og vold – Nicolai Sennel

Nicolai Sennel (psykolog) jobbet i ungdomsfengslet i Sønderbro (Danmark) Han har utviklet en ny form for terapi, spesielt egnet for muslimsk ungdom som har problemer med å integrere seg i det danske samfunn.

Han bekrefter Richard Nisbetts påstand. Når danske barn oppdras til å ta ansvar for egne følelser og løse konflikter via dialog, oppdras derimot muslimske barn å løse konflikter med vold. Danske foreldre vektlegger selvstendighet, ansvarlighet og dialog. Det er her integrasjonstiltakene feiler monumentalt sier Sennel. Det hjelper ikke med fritidstilbud, gateplanprosjekt, støttekontakter, flere sosialarbeidere og andre kostbare tiltak når problemene har dype kulturelle røtter.

“ Problemet er, at de fleste muslimer ganske enkelt ønsker at leve med deres familiemæssige, kulturelle og religiøse værdier, og at disse er så langt fra, og på mange områder direkte modsatte, af de værdier, som etniske danskere har deres rødder i. Det er denne forskel, som i sidste ende udgør det alvorligste problem, og som er og vil være årsag til de største spændinger og konflikter.” 

Mina Bai – forfatter

Det er viktig for meg at kvinner eier sin egen kropp og sin seksualitet, sier forfatter Mina Bai. I første kapittel i Mina Bais roman «Skam» heter det at ingen steder i verden er så sexfiksert som Midtøsten.

«Jeg er så lei av æreskulturen som vi har tatt med oss fra hjemlandet vårt. Som barn blir vi indoktrinert og programmert. Religionen og kodene innhenter oss også her i Norge. Skal en kvinne vise hvor religiøs hun er, skal hun gå med burka. Jo mer tildekket, jo mer religiøs. Jeg mener at tro er en sak mellom hvert enkelt individ og «den der oppe». Islam legger beslag på kvinners kropper, og det er så mange koder for påkledning og seksualitet.

Kulturrelativismen

Kulturrelativismen legger forbrytelsene mot det enkelt menneskers rettigheter inn i multikulturalismens fargerike språkdrakt, som i sin helhet sponses av velmenende norske politikere, tynget som de er av skyldfølelse fra kolonitiden og angsten for å opptre som rasister, der de i tillegg tror at hvis vi pøser på med store kvanta nestekjærlighet – ordner det seg.

Våger myndighetene i det hele tatt å kartlegge hvordan den utbredte kulturrelativistiske praksis i landet, bidrar til å bevare den eksisterende middelalderundertrykkende æreskulturen? Når innser våre politikere at kulturrelativismens tilsidesetter barns og ungdoms fundamentale menneskerettigheter.

Jeg siterer avslutningsvis, slik at enhver leser kan fatte hvor dypt æreskulturen stikker:

«Pappa ofret meg på ærens alter. Æresbegrepet, «izzat» på urdu, betyr enormt for menneskene i mitt miljø. I deres samfunn er du ingenting uten ære. Har du ære, får du respekt, og jo mer ære du har, og jo større omgangskrets og respekt får du. Uten ære blir du sett på som en fallen person uten moral, og du står uten respekt og venner. Dermed betyr tap av ære også tap av venner, familie og respekt. I slike samfunn er det mange som har penger, men ære er det bare noen som har. Og har man først ære, vil man ikke for noen pris miste den. Man gjør alt for å bevare den.»