Stavanger har hatt besøk av en delegasjon fra Europarådet, og Stavanger Aftenblad kunne 18. juni skrive at hensikten med besøket var å finne ut om byen har nok interkulturell kunnskap og kompetanse.

Lederen for delegasjon, Irena Guidikova sier at:

«Det handler ikke om integrering. Integrering signaliserer at noen trenger hjelp, for eksempel i skole eller arbeidsliv. Interkulturell kompetanse favner videre, og handler i kjernen om vi er lykkelige selv om vi bor i et samfunn med andre og ulike kulturer. Aksepterer vi at det skjer en endring? Stoler vi på naboen vår, selv om han kommer fra en annen kultur? Gjør vi ikke det, kan det oppstå spenninger den dagen en uforutsett krise inntreffer. Kanskje jobbene forsvinner eller det skjer en terrorhandling, som på Utøya. Jeg tror ikke det kommer til å skje noe utbrudd av sosial uro i Stavanger, men det er viktig å være klar over farene.»

Men en ting er at Irena Guidikova belærer innbyggerne i Stavanger i hvordan de skal leve i en multikulturell hverdag, noe annet er at hun også instruerer pressen i deres møte med den nye tids virkelighet. I saker som omhandler innvandrere sier hun:

«Jeg vet at dere tror at saker om problemer og skandaler selger mest, men media bør i større grad skrive saker om de positive sidene og suksesshistoriene. Dere i media snakker jo med alle og har antennene ute. Dere har også, som alle andre et ansvar for å øke den interkulturelle kompetansen.»

Det er unektelig påfallende at Irena Guidikova finner det riktig å gi pressen korreksjon og beskjed om hvordan de skal gjøre jobben. Den frie pressen er åpenbart et problem for Europarådet. Sier ikke det det meste om størrelsen og betydningen av det ideologiske og sosiale eksperimentet vi er vitne til?

At Stavanger Aftenblad ikke har en kritisk kommentar til Europarådets anmodning, sier vel det meste.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂