Sakset/Fra hofta

Jeg kan kanskje vinne en TV, fortalte en av ungdommene i huset forleden dag. En TV? Ja, jeg har meldt meg inn i Fagforbundet, det er helt gratis, og jeg er med i trekningen av en TV, og jeg får også tilsendt en velkomstpakke i posten. Vedkommende er elev ved en videregående skole i Trondheim og vervingen skjedde i løpet av skoledagen. Ja, vel – så i håpet om å vinne en TV signerer elever på videregående skole innmeldingsskjema for Fagforbundet. Nye medlemmer på 16 år verves altså aktivt til LO mens de er på skolen. Denne praksisen med vervekampanjer i skolegården er vanlig praksis, var dessverre svaret jeg fikk ved henvendelse til Fagforbundet om saken.

Norske ungdommer blir lokket inn i LO lenge før de er utdannet og har jobb. Vi ble også fortalt av ungdommen at representantene som hadde vært på skolen fra Fagforbundet hadde pekt nøyaktig på hvor ungdommene skulle underskrive, og blitt forklart at TV-lotteriet var en realitet i det man skrev under. I tillegg ville man altså få en velkomstpakke – noe som viste seg å være en sekk med reklame for Fagforbundet. Sekken var visst ikke særlig cool, så heldigvis går ingen her i huset rundt med en sekk og reklamerer for et fagforbund som vil arbeide for en internasjonal handelsboikott av Israel.

Fagforbundet er bare ett eksempel på en aktør som utøver politisk press mot ungdommer på arenaer man forventer er apolitiske. Et annet eksempel er rettet mot konfirmantene. Mange kjenner til at konfirmantkullene i Den norske kirke har en innsamlingsaksjon i fastetiden, den såkalte Fasteaksjonen som støtter prosjekter i regi av Kirkens Nødhjelp (KN). Dette kunne vært et godt tiltak, men dessverre så nøyer ikke KN seg med at konfirmantene samler inn penger til gode formål. KN vil også samle underskrifter. Derfor blir 14- og 15-åringer bedt om å delta i KNs underskriftskampanjer. Kampanjene er politiske og de færreste av ungdommene har forutsetninger for å vurdere kampanjenes politiske innhold. I år og neste år skriver ungdomsskoleelever under på at de ønsker at oljefondet skal investere mer i fattige land. De to foregående år skrev disse 9. klassinger under på at de ønsket en mer rettferdig skattepolitikk.

Et vennepar har en datter som synger i et tensing-kor som er under paraplyen til KFUK/M. Hun er 14 år og trives godt i koret, både fordi hun liker å synge og fordi det arrangeres sosiale treff og turer i KFUK/Ms regi. KFUK/M har tidligere i år oppfordret til bred økonomisk boikott av Israel . Hennes foreldre er venner av Israel og ønsker derfor ikke å støtte organisasjoner som oppfordrer til boikott. Men saken er dessverre slik at foreldre indirekte blir tvunget til å støtte boikott fordi man ikke vil problematisere barnas fritidsaktiviteter.

Foreldre med et konservativt og høyreorientert sinnelag, må stadig forholde seg til en pågående politisk venstreside som invaderer våre barn både i skolegården, i konfirmasjonsforberedelser og på fritidsaktiviteter. Som forelder blir man satt i en vanskelig situasjon, men man velger å holde kjeft fordi man ikke vil sette barna i en klemme eller frata dem gleden ved å delta på noe de trives med.

Man blir dessuten fort stemplet som intolerant om man skulle si ifra. Det kan være et nyttig tankeeksperiment å forestille seg reaksjonene om skolegården fikk besøk av noen som ville opplyse de unge om at organisasjonsfrihet betyr nettopp organisasjonsfrihet – altså at man også er fri til IKKE å organisere seg. Og hva om konfirmantene hadde blitt bedt om å underskrive på å stoppe u-hjelp og heller satse på handel med utviklingsland? Og hva som hadde kommet av reaksjoner om en ungdomsorganisasjon hadde våget å støtte Israel og ensidig fordømt terroren på palestinsk side, tør jeg nesten ikke tenke på.

Toleranse må være en umåtelig enkel øvelse når det betyr å presse egne standpunkt på andres barn.