Sakset/Fra hofta

Første gang jeg møtte Snaphanen var i 2006. Shabana Rehman var i København for å motta Trykkefrihedsselskabets pris. Jeg husker ikke hva som gjorde at vi reiste sammen. Det var sjov. Shabana var stor i Danmark på den tiden. Hun kom i DRs flagship-program Deadline. Danskene likte hennes crayziness.

Noen sa «du må lese bloggen snaphanen». Slik oppsto en kontakt som har vart i åtte år. Gjennom stadige besøk i København på Trykkefrihedsselskabets møter og seminarer, og engasjement for de samme saker.

Det er forskjell på Danmark og Norge, det er vi bevisst på. Det går mer uten filter i Danmark. Ting tas ikke så lett i feil mening.

Etter attentatet på Lars Hedegaard valgte snaphanen å stå frem. Den mest logiske reaksjon på et attentat er å dele på risikoen. Steen Raaschou viste solidaritet i praksis.

Steen er makeløs til å finne frem opplysninger på nett, som nå i oppklaringen av Hedegaard-attentatet. Vi er begge runnen av 60-tallets kultur, og Steen er som best når han kan hente frem en film av Michelangelo Antonioni, en video av Young Cannibals, eller et bilde av Vilhelm Hammershøj.

Dette flanerende preg gir snaphanen.dk en myk side som oppveier fokuset på de store problemer i det nye Europa.

Steen er en meget habil fotograf, hvilket kan anskues på siden.

Det er tungt å dra en side alene og hele tiden skulle bringe noe nytt. Steen har gjort det uten økonomisk kompensasjon. Vi vet at han også har mange lesere i Norge. Tiårsjubileet er en anledning til å vise takknemlighet og anerkjennelse for en stor og viktig innsats. Steen fortjener et håndslag.