Tavle

Til tross for utbredt skepsis til påberopt autoritet, og mange velkjente eksempler på at eksperter har misforstått ting kapitalt, er det fortsatt et gangbart retorisk virkemiddel å hevde at noe er sant fordi noen andre, presumptivt kompetente personer har sagt det.

Resonnementet går da som følger:

En person påstår A.
Vedkommende sies å ha greie på ting som A.
Ergo er A sant.

Selv om enhver kan se at konklusjonen ikke er særlig solid underbygget når den analyseres på dette kjølige viset, er det bemerkelsesverdig hvor effektivt den kan feste seg, særlig hvis den påberopte autoriteten er fremhevet som genial av en vennligsinnet journalist eller fem.

Da kan det fort havne i bakgrunnen f.eks. om påstanden vedrører fortiden, nåtiden eller fremtiden, altså om den kan undersøkes eller om det er tale om kvalifisert gjetning. Likeså om det overhodet er mulig å være autoritet på temaet det er tale om. En person som har telt alle geitene i et land, er åpenbart sikrere på geitenes antall på det tidspunktet enn en prognosemakende kollega er på antall geiter i 2075.

Nå kan det hende at man ikke alltid har mulighet til å undersøke en sak så godt som ønskelig, og at en virkelig autoritet på saken har bedre sjanse til å si noe sant om den enn en hvilken som helst annen person. Men ingen er jo ufeilbarlige, så vedkommende bør ikke stoles blindt på hvis det kan unngås.

Forrige