Sakset/Fra hofta

Aftenposten har offentliggjort resultater av en korrupsjonsundersøkelse Transparency International har gjennomført i en rekke land. Ifølge denne undersøkelsen er Norge det sjuende minst korrupte landet i verden – en hederlig plassering, om enn nabolandene scorer bedre.

For Norges vedkommende er hovedfunnene disse:

Av dem som har vært i kontakt med det norske rettsvesenet har fire prosent, hver 25. person, betalt bestikkelser.

– Jeg ble overrasket over det høye antallet som har betalt bestikkelser i Norge. Det viser oss at alle sektorer er sårbare for korrupsjon, sier generalsekretær i Transparency International Norge, Guro Slettemark. […]

For Norges del svarer mer enn én av fire at personlige relasjoner er viktig for å få ting gjort i offentlig sektor. […]

Fire av ti svarer også at de oppfatter at politiske partier, media og privat sektor som korrupte. Slettemark tror en årsak til at så mange mener viktige samfunnsinstitusjoner i Norge er korrupte, er at vi har blitt mer bevisste på korrupsjonsproblematikken.

Vel så overraskende som de fire prosentene som har betalt bestikkelser, er kanskje denne kommentaren fra Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim:

Kaltenborn tror også kanskje mange har en feil oppfatning av hva korrupsjon er.

– Vi får ofte henvendelser fra personer som føler seg dårlig behandlet fra myndighetspersoner. Dette kan være saker som gjelder kameraderi og maktmisbruk. Det kan hende noen blander dette med korrupsjon som jo er bestikkelser for å oppnå noe, og at det er derfor vi kommer så høyt ut, sier han.

Det spørs vel ikke om det er Kaltenborns korrupsjonsforståelse som her fremstår en smule mangelfull.

Ordet korrupsjon er avledet av det latinske verbet «corrumpere», som betyr å forderve. Korrupt er altså den som handler i samsvar med en moralsk fordervelse, hvilket gjelder både kameraderi og maktmisbruk – uaktet hvilke fordeler det måtte innebære for denne eller hin person.

Denne formen for korrupsjon er vanskeligere å oppdage og straffeforfølge enn en ren bestikkelse mot gjentjenester. Men det betyr ikke at den er mindre skadelig, ei heller at gjentjenester ikke forekommer. I kameraderiet ligger det nemlig som regel at man hjelper noen andre til å oppnå urettmessige fordeler, men den hjelpen ledsages av en klar forventning om at den tilgodesette personen eller andre i hans krets yter en gjentjeneste dersom behovet eller anledningen skulle oppstå. Det er et innskudd i «the favour bank».

Den ene modellen er altså at A og B bytter tjenester mot penger.

Den andre at A kontakter B for at vedkommende skal yte C en tjeneste (hvoretter B på et senere tidspunkt kan kontakte A eller C for å be om en tjeneste til D). A, B, C og D vil da typisk tilhøre samme klikk, hva enten denne er politisk, økonomisk, religiøs eller whatever.

Det er slett ikke bra hvis Økokrims korrupsjonsforståelse begrenser seg til kun den første modellen.

 

Fire av ti mener norske medier, selskaper og partier er korrupte