Sakset/Fra hofta

BT skrev for noen dager siden om den 21 år gamle Victor Kristensen fra Århus, den unge dansken med psykiske problemer som en måneds tid i forveien hadde sprengt seg i luften under et ISIL-regissert selvmordsangrep i Irak, etter tidligere å ha konvertert til islam og frekventert moskeen i Grimhøjvej – forøvrig i likhet med 22 av de 27 personene som ifølge politiet er reist til Syria fra Danmarks nest største by.

dk.jihad.victorkristensen
Victor Kristensen (21) til høyre.

Sett i lys av det som er sivet ut fra politi og etterretning i det siste, kommer ikke noe slikt så overraskende. Bemerkelsesverdig er det likevel hvor likegyldig reaksjonen er.

Danske aviser har i nokså liten grad fulgt opp historien. Er de ikke sikre på at den er sann? Vegrer de seg for å undersøke? Eller er den nærmest å sammenligne med et overdosedødsfall hvor islam simpelthen har tatt heroinets plass?

I norske medier er det ikke spor etter historien. Man tror vel helst at de ville ha skrevet om saken hvis unggutten var reist fra Fredrikstad og ikke fra Århus. Men Danmark er vitterlig ikke så langt unna, likevel er det som om landet befant seg i et parallelt univers.

Det virker som om BT har god dekning for det de skriver:

Historien bekræftes af flere kilder tæt på Victor Kristensen og af en myndighedsrepræsentant med indgående kendskab til sagen.

Men midt i antatt trygge Danmark frykter en islamsk justis:

Ingen ønsker dog at stå frem med navn. Blandt andet af frygt for hævnaktioner fra det aarhusianske islamist-miljø, der flere gange er sat i forbindelse med terror.

En som derimot ikke er det minste redd for å uttale seg, er Oussama El-Saadi, som er talsmann for den aktuelle moskeen. I en sending på dansk TV2 som kan beskues hos Snaphanen, kaller han Kristensen for en helt.

I Italia ville han ha blitt straffeforfulgt på flekken, i Danmark nøyer politikerne seg med å uttrykke sjokk og vantro foran TV-kameraene. Dog ikke så mye annet, all den tid han angivelig burde flyttet dit han kom fra. Som Snaphanen spør:

Hvorfor ikke bare sige BØH?

Det er vanskelig å definere en slik offentlighet som noe annet enn paralysert, selv om den til forskjell fra den norske ikke er helt blind i tillegg.