Nytt

Vesten har så langt ikke vist vilje til å forsvare Ukraina og straffe Russland, skriver Reuters Peter Apps.

Det er en oppsiktsvekkende skarp og kritisk analyse til å komme fra et mainstream nyhetsbyrå.

Vesten viker unna en konfrontasjon og har ingen strategi for hvordan man skal møte et Russland som vil gjenskape en innflytelsessfære.

Putin kunne avskrekkes, hvis man ville.

«It’s not that the West couldn’t stop it – a couple of brigades of NATO troops would almost certainly deter an invasion,» says Dmitri Gorenburg, Russia analyst at the Centre for Naval Analyses, a U.S. government-funded body that advises the military. «But that isn’t going to happen. When it comes to pushing back Russia’s actions in the former Soviet Union, there is no strategy and there is no appetite.»

De sanksjoner man hittil har innført har vært puslete. Man advarer Putin mot å destabilisere Øst-Ukraina, men man har ennå ikke vist at man er villig til å innføre omfattende sanksjoner. Store ord, men smått med innhold etterlater tvil om man tør.

Moskva har over lengre tid infiltrert naboene og skaffet seg støttespillere. De begynner ikke på scratch.

 

Experts say Moscow has been infiltrating its neighbors ever more deeply, building its influence amongst security forces, government officials and politicians. That, some say, allows it to stir up instability in locations like eastern Ukraine and create both confusion and potential preconditions to invade.

«What we’re seeing here is a new form of warfare and part of a concerted strategy,» said Chris Donnelly, a former senior adviser to NATO on Russia and now director of the Institute for Statecraft in London. «Either we stand up to it or we let it happen. So far the response has been totally inadequate.»

Dette gjør Putins fremstøt på Krim mer truende. Det var altså ikke resultat av noe innfall, men del av en langsiktig strategi.

«We are in new territory,» said one Western official on condition of anonymity. «Realistically there is little the West can do to prevent Putin invading Ukraine or other non-NATO former Soviet states except for applying diplomatic and economic pressure. The priority now is to deter any aggression against NATO.»

Når man blir konfrontert blir alt man gjør vurdert av den annen part: Er man villig til å slåss for ens interesser? Eller er det bare bløff?

USA har snakket om å styrke Ukrainas forsvarsevne, men i praksis er det NATOs kontor i Kiev man vil styrke. Slik bløff egger bare Putin til å gå lenger.

On April 1, NATO announced what it called «concrete measures» to boost Ukraine’s ability to defend itself. In reality, however, these appeared limited to ill-defined «capacity building» measures and boosting the size of NATO’s liaison office in the capital.

Reuters skriver at det er stor uvilje i Washington mot å bli innblandet, trukket inn i Ukraina. Hva vil USA så gjøre hvis Putin invaderer? Det vil sikkert koste blod. Ukrainerne vil forsvare seg. Men hvis Reuters kilder er troverdige – har ikke Obama tenkt å gjøre noe som for alvor ville vise at USA vil støtte Ukraina. Man har på forhånd signalisert at man blir tilskuer. Det gjør en invasjon mer sannsynlig. Selvfølgelig vet Putin om USAs ulyst.

Sanksjonene er signal godt nok. De er tannløse.

Sanctions imposed on a few dozen Russian figures by the United States and Europe over Crimea have been explicitly designed not to have wide ranging economic consequences.

Obama har gjentatte ganger varslet at det blir andre boller hvis Putin invaderer Øst-Ukraina. Virkelig? Mangel på spesifisering reiser tvil, om det blir med ordene.

Western states have been unwilling to define in detail what tougher sanctions would mean. That, some say, reduces the impact of the threat. Suggested steps, such as wide-ranging asset freezes or moves to wean Europe off Russian gas, would hurt Western states as well as Moscow.

Obama er den perfekte president for et EU som har lagt ned forsvaret. Man satser på dialog og overtalelse.

NATO har hatt en uformell avtale med Moskva om at man ikke skulle stasjonere tropper i land som grenser til Russland. Den avtalen kunne man brutt nå som Putin har krenket internasjonale avtaler.

Tropper til Baltikum ville vist at Obama mener alvor. Nå venter man til Putin har gått inn i Ukraina. Da er skaden skjedd. Skal man avskrekke må man tørre å gå foran, ikke vente på at motstanderen skal rykke frem. Putin har lest Obamas dype uvilje mot å handle offensivt og utnytter det til å utmanøvrere ham.

Further Russian action would probably wreck an informal agreement not to base significant US or Western European military forces in former Soviet-dominated Eastern Europe, particularly the three tiny Baltic states, the only parts of NATO and the EU that were directly ruled by Moscow.

Moscow has long complained the West went back on a pledge not to push the boundaries of NATO and the EU to Russian’s border. Now it could see NATO troops permanently based there.

Krim burde vært en oppvåkning. Hvis Vesten skal straffe Putin så det monner vil det også koste Vesten. Det er denne prisen man ikke vil betale. Det vil lokke Putin til nye fremstøt. Da vil sanksjonene komme, men kanskje halvhjertet, fordi innsatsen – Ukraina – allerede vil være tapt. Resultatet vil være at Vesten demoraliserer seg selv. Akkurat slik reagerte man på Hitlers fremrykking før 1. september 1939. Da man endelig reagerte var det for sent og man hadde ikke noe annet valg enn å gå til krig.

«This is a timely wake-up call,» said Michael Leigh, former deputy head of external relations for the European Commission and now senior adviser to the German Marshall Fund. «With the West scarcely responding to Crimea, Putin may feel he has nothing to lose for further annexation.

«A couple of tough winters is a price worth paying.»

 

http://www.reuters.com/article/2014/04/11/us-ukraine-crisis-strategy-analysis-idUSBREA3A0G620140411