Sakset/Fra hofta

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning var Boris Jeltsin bevisst på at Russland måtte la de nye statene etablere seg uten Moskvas innblanding. Sovjetunionens blanding av etniske grupper var ellers et rikelig oppkomme av konflikter. Det Jeltsin lyktes å unngå på 90-tallet, forsøker Vladimir Putin å gjenskape 20 år senere, skriver Vladimir Rysjkov i Moscow Times.

Putin styrer bevisst mot konflikt og spiller på de russiske minoritetene eller bruker andre grupper som er i konflikt med sentralmakten. Og han har russerne bak seg. De liker den nye imperialismen/sjåvinismen.

ws_Moscow_Cathedral_Basil_Kremlin_2560x1920

Foto: Putin vil gjenreise imperiet. Moskva er det tredje Rom, og Putin appellerer til russernes storhetsdrømmer. Som Milosevic sier han: – Ingen skal slå dere mer.

Putin er en Slobodan Milosevic king size og russerne er de nye serberne.

 The substantial Russian-speaking communities in many of the former Soviet republics could serve as breeding grounds for movements demanding protection for the special rights of minorities — such as official status for the Russian language.

In the next step, newly established political movements would demand autonomy in the form of federalization, push their demands to the point of open conflict with the central authorities and, finally, declare the independence of new, internationally unrecognized republics — and all, of course, with support from Moscow.

In some cases, the Kremlin might opt to back not ethnic Russians, but pro-Moscow regions and peoples, as it did with South Ossetia and Abkhazia. And now there are indications that, with Chisinau actively seeking closer ties with the European Union, the Kremlin is set to retaliate by playing this same game with the Gagauzia community in Moldova.

Det var mer enn nok av konflikter da Jeltsin styrte på 90-tallet. Han forsto at de kunne true fremtiden til et nytt Russland og sørget for å respektere grensene til de nye statene.

After the settlement or freezing of local conflicts in Nagorno-Karabakh, the self-proclaimed republic of Transdnestr, Abkhazia and South Ossetia, the Fergana Valley and Tajikistan in the early 1990s, Russia stopped intervening in the internal affairs of neighboring states.

Although Moscow did criticize the violation of the rights of Russian minorities in Baltic states, raise the question of the status of the Russian language in Ukraine and provide assistance to the self-proclaimed Transdnestr republic, it generally avoided accusations during that period that it was interfering in the internal affairs of other countries.

20 år senere forsøker Putin å gjenskape konfliktene som Jeltsin anstrengte seg for å unngå.

His decision to annex Crimea, provide military support to the self-proclaimed people’s republics of Donetsk and Luhansk and use the «Russian question» as ideological justification for interfering in Ukrainian affairs mean that Russia decisively rejects its former policy of respecting the sovereignty and integrity of its neighbors and has, in fact, already unleashed a Yugoslavia-style scenario on former Soviet territory.

The nightmare that Russian leaders managed to avoid in the early 1990s has suddenly taken form 20 years later.

Georgia var generalprøven. Krim var åpningen av et sjakkspill. Putin tok sjanser. Han visste ikke hvordan Vesten ville reagere, eller russerne. Men alt har gått over forventning. Europa er trette av krigen og ser etter utveier til å avblåse sanksjonene. Russerne slutter opp om de imperiale eventyrene. De er villige til, som så ofte før, å bringe store ofre.

The West’s reaction was not only weak, but is growing weaker by the day. It only reluctantly and belatedly imposed sanctions, without imposing an oil or gas embargo or disconnecting Russia from the SWIFT banking system — moves that would have threatened the survival of Putin’s regime. What’s more, after less than a year of sanctions, a growing number of Western states are already clamoring to weaken or repeal them.

Russlands naboer har god grunn til å være bekymret. Polen og Baltikum forstår noe som landene i Vest-Europa og byråkratiet i Brussel ikke vil forstå. I tillegg har Putin skaffet seg venner med eller mot deres vilje i Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Italia og Hellas.

Hvis NATO ikke passer seg kan alliansens troverdighet lide en avgjørende knekk. Putin benytter salamimetoden. Han går skrittvis frem og fremstøtene forkles alltid som noe annet, og propagandamaskineriet forvirrer opinionen.

Russia’s neighbors might be in real danger today. Any conflict or movement toward the West that Moscow does not like might trigger the next «special operation»: a sudden «Russian rebellion» demanding freedom and independence. Moscow daily demonstrates that it is willing and able to use its armed forces to achieve its goals, and it spares no expense in doing so.

Of course, Ukraine faces the greatest danger as Moscow administers a stress test to its ability to survive as a state. Moldova is next on the Kremlin’s agenda. Georgia has already lost one-third of its territory and Putin just recently signed new alliance agreements with South Ossetia and Abkhazia.

Putin har startet et spill, og han har bare gjort de første trekkene. Det kommer fler.

 

http://www.themoscowtimes.com/opinion/opinion/article/russian-imperialism-will-unleash-new-yugoslavia/517977.html

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også