Familievolden må snakkes ihjel! oppfordrer fire kvinnelige partiledere, Erna Solberg (H), Siv Jensen (FrP), Trine Skei Grande (V), og Dagrun Eriksen, (nestleder KrF) i VG på kvinnedagen:

Det er et folkehelseproblem. Det er skambelagt. Det rammer i det skjulte. På kvinnedagen står vi sammen for mer åpenhet for å bekjempe overgrep og vold i nære relasjoner.

Mer åpenhet! Det høres fint ut.

Ofre for vold i nære relasjoner ender ofte på krisesentra. De senere år har klientellet på krisesentrene endret seg radikalt, skrev Agderposten sist sommer (ikke på nett):

Halvparten av kvinnene som søker tilflukt på krisesenteret i Arendal har utenlandsk opprinnelse. Av det totale antallet kvinner som oppsøker krisesenteret, utenlandske som etnisk norske, lever i underkant av 60 prosent av kvinnene med menn som ikke er etnisk norske.

Vel 10 prosent av befolkningen i Aust-Agder har innvandrerbakgrunn. Når 60 prosent av de som oppsøker krisesenteret rømmer fra en partner med utenlandsk bakgrunn, snakker vi om en ekstrem overrepresentasjon.

Krisenteret i Arendal er ikke enestående i denne sammenheng. På krisesenteret i Hamar har ca halvparten innvandrerbakgrunn, forteller Carina Morland, daglig leder ved krisesenteret til Hamar Arbeiderblad 3. desember:

– Det kan være kvinner som er tvangsgiftet, som har flyktet og må bo her i frykt for represalier fra et helt miljø. For både nordmenn og innvandrere er det ofte samlivsbrudd som er motivasjonen, men mens de norske kvinnene redd for mannen de har rømt fra, er ofte innvandrerkvinnene redd for et helt miljø. Det er på mange måter mer kulturelt betinget hvor æresbegrepet står sentralt, sier Morland.

 Vold er ille nok, men hva med drap? Ti av 14 partnerdrapssiktede er av utenlandsk opprinnelse, skrev VG i fjor sommer:

I 2013 mener politiet at over 70 prosent av drapene er begått av en partner med utenlandsk opprinnelse.

Utviklingen er ikke tilfeldig. Dette henger sammen, sa seksjonsleder Ole Kristian Hjemdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress:

(..) det er en overrepresentasjon av innvandrere, på samme måte som det ser ut til å være en overrepresentasjon med personer med utenlandsk opprinnelse i familievold-saker generelt.

Viljen til å gjøre noe med problemet ser heller ikke ut til å være spesielt stor. Til tross for at nær 60 prosent av kvinnene på Aust-Agder Krisesenter rømmer fra menn av utenlandsk opprinnelse, har fattige 3 prosent av klientene hos Alternativ til vold utenlandsk opprinnelse (2 av 60) i løpet av et år. – Et tankekors, sa terapeutene Britta Tranholm Hansen og Inger Brit Line til Agderposten 3. desember:

– Enkelte innvandrermenn har problemer med å forstå at vold mot familien ikke er tillatt i Norge.

– Dersom de kommer fra en kultur der det er lov å slå, eller der det å bruke fysisk vold blir assosiert med å være et ansvarlig familiemedlem, så skjønner vi at det kan være vanskelig å forstå, sier Britta Tranholm Hansen og Inger Brit Line.  Savner innvandrere i voldsterapi

Oslo bryter ikke med mønsteret, ifølge politiet: «70 prosent av disse sakene gjelder familier med annen etnisk bakgrunn», sa familievoldskoordinator Stein Erik Olsen til Nettavisen for to år siden.

«Familievold må snakkes ihjel!»

«Mer åpenhet for å bekjempe overgrep og vold i nære relasjoner»!

Hvorfor ble det så stille nå, Erna, Siv, Trine og Dagrun..?