Sakset/Fra hofta

Amnesty Internationals samarbeidspartner, den tidligere Guantanamo-fangen Moazzam Begg, er en av de fire som er arrestert i Storbritannia, mistenkt for å ha til­hørt en tre­nings­leir for ter­ro­ris­ter og for å legge til rette for terrorist-virksomhet i Syria. I til­legg til 45 år gamle Begg er en 36 år gam­mel mann, en 44 år gam­mel kvinne og hen­nes 20 år gamle sønn arrestert.

UK.Moazzam-Begg-imprisoned-i-001

Moazzam Begg er opp­rin­ne­lig fra Bir­ming­ham, og reiste til en tre­nings­leir i Agha­ni­stan i 1993. I 2001 flyt­tet han og hans fami­lie dit. I hans memoa­rer skri­ver han at “Tali­ban var bedre enn alt annet Afgha­ni­stan har hatt på 20 år”. Han ble tatt av CIA i 2002, etter å ha flyk­tet til Pakis­tan. USAs myn­dig­he­ter mener han var med­lem i al Qaida og bidro med rekrut­te­ring og finan­sie­ring av treningsleire.

Bri­tiske myn­dig­he­ter gir uttrykk for økende uro for jihad-trafikken til Syria. Bare i januar i år ble 16 arres­tert for slik virk­som­het. En tals­person for poli­tiet sier at poli­tiet valgte å offent­lig­gjøre nav­net på Begg «fordi det har all­menn­he­tens inter­esse», men leg­ger til at det «ikke nød­ven­dig­vis er det samme som at Begg er skyldig».

Begg, som er kjent i den britiske offentligheten for sin stadige sympati og støtte til Taliban, grunnla og leder kampanjegruppen Cageprisoners som hovedsakelig engasjerer seg for ret­tig­he­tene til Guantanamo-innsatte og andre mis­tenkte i for­bin­delse med kri­gen mot ter­ror. Gruppen har bl.a. mar­kert støtte til fengs­lede al Qaida-medlemmer og hat­pre­di­kan­ter, inklu­dert den avdøde hatpredikanten Anwar al-Awlaki som bl.a. skal ha vært ånde­lig råd­gi­ver for to av 911-terroristene og roser al-Shabaab for deres gjen­nom­fø­ring av stei­nin­ger. Aal-Awlaki hadde også for­bin­del­se til major Nidal Hasan, som han beskrev som en helt etter at Hasan skjøt og drepte 13 sol­da­ter i Fort Hood-massakren i novem­ber 2009. CagePrisoners har publisert flere av al-Awlakis tekster i Storbritannia.

I 2011 brukte Cage­Pri­so­ners den til da tre gan­ger ter­ror­ar­res­terte Munir Awad som eksem­pel på “urett­fer­dige fengslinger”. Året etter ble imidlertid Awad dømt til 12 års fengsel for å ha plan­lagt en mas­sa­kre på jour­na­lis­ter i Poli­ti­kens Hus/Jyllands-Posten i København.

Samme år gjorde gruppen seg bemerket ved å pub­li­sere et mani­pu­lert bilde som viser det blo­dige liket av Barack Obama, sam­men med en tekst som beskri­ver et frem­ti­dig atten­tat på presidenten.

Flere har kritisert Amnesty for samarbeidet med Beggs salafistgruppe, men til tross for CagePrisoners tydelige og uttalte sympati for ekstreme og voldelige islamister, har den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen valgt å opprettholde den nære forbindelsen. Da den livs­lange men­neske­retts­ak­ti­vis­ten, femi­nis­ten og eks­pert på reli­giøs fun­da­men­ta­lisme Gita Sah­gal i 2010 offentlig kritiserte samarbeidet, svarte Amnesty International med å gi henne spar­ken. Amnestys handlemåte ble gjenstand for mas­siv kri­tikk, men davæ­rende gene­ral­sek­re­tær Clau­dio Cor­done i Amne­sty Inter­na­tio­nal gikk ut med et kraf­tig for­svar for men­neske­retts­or­ga­ni­sa­sjo­nens nære rela­sjon til eks­tre­mis­ten Begg og Cage­pri­so­ners. Cor­done gikk så langt som å for­svare Beggs opp­fat­ning av “defen­siv jihad” – i dette til­fel­let for­stått som ret­ten til å påtvinge afgha­nere Tali­bans tota­li­tære, men­neske­retts­bry­tende sha­ri­a­s­tat – som en men­neske­ret­tig­het. Etter ytter­li­gere kri­tikk for­søkte han imid­ler­tid å bort­for­klare utta­lel­sen fra 28. februar 2010. 

Gita Sahgal

I kon­flik­ten mel­lom Amne­sty Inter­na­tio­nal og Gita Sah­gal stilte Amne­sty Norge under John Peder Egenæs seg bak Amne­stys fort­satte sam­ar­beid med Moazzam Begg og hans organisasjon:

Sah­gals utspill til The Sun­day Times inn­e­holdt svært alvor­lig kri­tikk av en annen orga­ni­sa­sjon, Cage­pri­so­ners, og en pri­vat­per­son, Moazzam Begg, og Amne­sty Inter­na­tio­nals sam­ar­beid med disse. Amne­sty Inter­na­tio­nal tar all­tid slik kri­tikk på alvor og Sah­gal var klar over at Amne­sty Inter­na­tio­nal på dette tids­punkt hadde igang­satt under­sø­kel­ser om inn­hol­det i kri­tik­ken og om den måtte få føl­ger for sam­ar­bei­det med Cage­pri­so­ners og Moazzam Begg.

Det er ingen­ting i den infor­ma­sjo­nen Amne­sty Inter­na­tio­nal har kjenn­skap til som kre­ver at Amne­sty ikke kan sam­ar­beide med Cage­pri­so­ner og Moazzam Begg. Amne­sty tar ikke stil­ling til hvor­vidt jihad, eller krig, er rett­fer­dig. Amne­stys fokus er å beskytte sivile i enhver væp­net kon­flikt og vi for­døm­mer alle angrep mot sivile. Hvis noen mener å ha bevis for at Moazzam Begg eller Cage­pri­so­ners har for­svart eller unn­skyldt men­neske­ret­tig­hets­brudd vil vi revur­dere vår posi­sjon mht Moazzam Begg og Cageprisoners.

Amne­stys kri­ti­kere hev­der at vårt sam­ar­beid med Cage­pri­so­ners under­gra­ver vårt arbeid for kvin­ners ret­tig­he­ter og men­neske­ret­tig­he­te­nes uni­ver­sa­li­tet. Vi for­sva­rer alles ret­tig­he­ter nett­opp fordi men­neske­ret­tig­he­tene er uni­ver­selle, og Amne­stys arbeid for kvin­ners ret­tig­he­ter er en sen­tral del av alt arbeid Amne­sty Inter­na­tio­nal gjør. Dette er lett å få bekref­tet ved å bruke litt tid på www.amnesty.no. Vårt arbeid taler for seg selv.

Amne­sty og Cage­pri­so­ners har fortsatt å opptre sammen ved flere anledninger.

Det er for øvrig ikke første gang Amne­sty Inter­na­tio­nal har valgt å bruke radi­kale islamister/Taliban-sympatisører som front­fi­gu­rer. I 2007 var den tid­li­gere ter­ror­mis­tenkte og Taliban-sympatisøren Ruhal Ahmed front­fi­gur for Amne­stys davæ­rende kam­panje mot USAs bruk av tor­tur i kri­gen mot ter­ror. På en presse­kon­fe­ranse ga imid­ler­tid Amne­stys britisk-bosatte front­fi­gu­r uttrykk for flere inter­es­sante synspunkter:

»Det er ikke rig­tigt, når folk siger, at afghanske kvin­der bli­ver tvun­get til at gå med burka. Kvin­derne væl­ger selv bur­kaen«, mener Ruhal Ahmed.

Han gjorde det også klart, at Tale­ban­sty­ret i Afgha­ni­stan efter hans mening »behand­lede folk godt«, og at han går ind for dødsstraf.

I øvrigt synes han, at det inter­na­tio­nale sam­fund skulle have holdt sig væk fra Eks­ju­go­sla­vien og Mel­le­møs­ten og i ste­det accep­tere, at mus­li­mer ikke nød­ven­dig­vis har lyst til at leve i demo­kra­tiske samfund.

Mer om Gita Sah­gal og Amne­stys hold­ning til radi­kale isla­mis­ter her:
Document.no: Gita Sah­gal: I Amne­sty hers­ker taus­he­ten
Document.no: Amne­sty har kvalt sin egen sam­vit­tig­hets stille, lille stemme
Document.no: Rush­die: Amne­sty mang­ler moralsk tro­ver­dig­het
Document.no: Bekym­rings­mel­ding til Amne­sty fra Kvin­ner Mot Fundamentalisme