Nytt

Den britiske menneskerettighetsorganisasjonen Kvinner Mot Fundamentalisme (Women Against Fundamentalism – WAF) har stilt seg bak det globale oppropet mot Amnesty Internationals samarbeid med Taliban-tilhengeren Moazzam Begg og hans organisasjon Cageprisoners.

WAF ble dannet i 1989 for å utfordre religiøs fundamentalisme, og medlemmene inkluderer kvinner fra hele verden. WAF definerer fundamentalisme som «moderne politiske bevegelser som bruker religion for å oppnå eller konsolidere makt».

I en uttalelse i forbindelse med Amnestys suspendering av Gita Sahgal uttrykker WAF og kvinneorganisasjonen Southall Black Sisters – som arbeider for asiatiske og afrikansk-karibiske kvinner, og hvis formål er å sette søkelys på- og utfordre vold mot kvinner – bekymring for at Amnesty International ikke er tilstrekkelig dedikert til kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter samt ytringsfriheten:

«Den 7. februar 2010 ble Gita Sahgal suspendert fra sin stilling ved Amnesty International. WAF publiserer denne uttalelsen til støtte for Gita. Hvis du ønsker mer informasjon, kan du gå til nettsiden til Human Rights for alle, hvor du kan signere det globale oppropet til Amnesty International: Gjenopprett integriteten til Menneskerettighetene.

Vi er bekymret for den måten Amnesty International har møtt Gita Sahgals kritikk av deres engasjement med Moazzam Begg. Amnesty International må da sikkert være i stand til å tolerere spørsmål fra en av sine høytstående representanter om deres forbindelser? Amnesty International sammenligning av Gita Sahgal legitime bekymringer med demoniseringen av Guantanamo-innsatte som «de andre» av neokonservative og deres allierte i Vesten, etter vårt syn, er det samme som en fornektelse av intern og ekstern ansvarlighet. Det vi trenger er en skikkelig debatt, ikke en nedleggelse av debatten om disse viktige spørsmålene.

Vi beundrer og respekterer arbeidet til Amnesty International for å sette kvinners menneskerettigheter på dagsorden, og mer generelt støtter vi Amnesty Internationals kampanje for å sette fokus på dem som har blitt torturert, fengslet uten rettssak og nektet en rettferdig prosess. Imidlertid tror vi at det er riktig at det blir stilt spørsmål om Amnesty Internationals holdning for å sikre at debatten om krigen mot terror og religiøs fundamentalisme ikke blir redusert til logikken i ‘enten du er med oss eller du er mot oss «. Women against Fundamentalism og Southall Black Sisters har søkt å unngå slike blindveier, som ikke klarer å belyse hvordan og hvorfor brudd på menneskerettighetene blir begått, enten av stater eller av religiøse fundamentalistiske bevegelser.

Vi har kjempet mot betydelige odds for å sikre at kvinners menneskerettigheter og rettighetene til andre marginaliserte grupper og minoriteter er universelt akseptert og adressert, spesielt i møte med vold og forfølgelse av ikke-statlige aktører, inkludert alle religiøse høyrekrefter som kamuflerer seg som anti-imperialistiske, utviklings-, menneskerettighets- og anti-rasistiske bevegelser. Å unnlate å erkjenne de spørsmålene Gita Sahgal og andre har reist om dem som sympatiserer med, eller har forbindelser med, anti-demokratiske, religiøse høyrekrefter i alle religioner, gir næring til bekymringer for at Amnesty International ikke er tilstrekkelig dedikert til rettighetene til kvinner og seksuelle minoriteter samt ytringsfriheten.

Når regjeringer og enkeltpersoner taler for ‘engasjement’ med Taliban – kanskje nødvendig for å oppnå fred – hvorfor blir de ikke utfordret om Talibans autoritære sosiale- og politiske dagsorden? Vi vet av erfaring fra hele verden, blant annet etter krigen Irak, at kvinners rettigheter er de første som blir forhandlet bort i disse politiske avtalene.

Hvis menneskerettighetene er universelle og udelelige – et syn vi tror vi deler med Amnesty International – desto mer påligger det oss alle å dobbeltsjekke hvem vi tar som våre partnere. Hvis, som oss, Amnesty International aksepterer at spørsmålet ikke bør være om noen er mer fortjent til menneskerettigheter enn andre, så bør det snarest gjennomgå sitt samarbeid med de som sympatiserer med religiøse, fundamentalistiske krefter uansett hvor vanskelig dette kan være. Tiden har kommet for alle liberale som arbeider innen menneskerettighetsarenaen til å engasjere sine kritiske evner, ikke suspendere eller legge dem bak seg i frykt for å bli stemplet Islamofobisk, anti-semittisk eller rasistisk. Det finnes en annen måte å se på menneskerettighetene – en som ikke forhandler bort kvinners eller andre sårbare minoriteters rettigheter – for enten retten til trygghet, eller for retten til å manifestere religiøs identitet.

Women Against Fundamentalism»

Amnesty Norge ved leder John Peder Egenæs har for øvrig publisert et svar på kritikken av suspensjonen av Gita Sahgal og samarbeidet med Moazzam Begg/Cageprisoners. Imidlertid er innlegget bare en forkortet og oversatt versjon av generalsekretær i Amnesty International, Claudio Cordones brev av 28. februar i år. Cordones brev utløste ytterligere kritikk mot- og spørsmål til Amnesty, etter at den pågående underskriftskampanjen ble iverksatt:

«I et tilsvar til det globale oppropet til Amnesty International, hevder generalsekretæren i Amnesty International sjokkerende og utrolig nok at «defensiv Jihad ikke står i motstrid til menneskerettighetene». Hvis dette er den offisielle holdningen til verdens ledende menneskerettighetsorganisasjon, vil det alvorlig undergrave menneskerettighetsbevegelsens fremtid.

Begrunnelsen og oppfordringen til «defensiv jihad» løper gjennom mange fundamentalistiske, islamske tekster. Det er nettopp «defensiv jihad» Taliban bruker for å legitimere sine anti-menneskerettighetstiltak, slik som halshugging av dissidenter, angrep på minoriteter, angrep på skoler og religiøse helligdommer og offentlig pisking av kvinner. En lignende logikk basert på «forsvar av religion» blir brukt av det kristne høyre til å rettferdiggjøre drap på leger som utfører abort og av hindu-fundamentalister til å rettferdiggjøre voldelige angrep på muslimer og kristne i India.»

Women Against Fundamentalism: WAF statement on Amnesty International and Gita Sahgal