Tavle

Forrige uke ble jeg sittende å lese i Aftenposten etter at ungene hadde gått til sengs og stillheten hadde senket seg i heimen. Jeg kom til å lese en kommentar av Mona W. Claussen som tar for seg den politiske volden i Sverige. Det blir nevnt en del eksempler på politisk vold, men det blir ikke satt lys på hvorfor det er blitt slik. Det bare er på det viset. Det er vanskelig å tolke kommentaren på noen annen måte. Sverige ligner litt på et land som mange ikke ønsker som nabo.

Natt til 5. november 2013 kastes to steiner gjennom et vindu på Arbeidsformidlingen i Tanumshede i Bohuslän. Hendelsen følges av en e-post: – Vi i Antifascistisk aksjon står bak vandaliseringen. Dere kan vente flere besøk.

To netter senere singler det i glass hjemme hos en sjef på Arbeidsformidlingen i Malmö. En flaske er kastet inn, og snart stinker huset av ammoniakk. Det samme skjer hjemme hos en av hans kolleger i Lund.

Gruppen Autonome Arbeidere i Skåne tar ansvaret: – Vi hevder at direkte angrep på sjefer, politikere og kapitalister er den best egnede metoden ut fra dagens situasjon, lyder meldingen.

Venstreekstremister står bak flere angrep på myndighetspersoner og ytre høyrefløys politikere i Sverige det siste året. Sprengstoff, slagvåpen og spraymaling brukes i anslagene mot «fiendens» boliger og biler.

Mandag startet en rettssak i Stockholm, og den viser hvorfor endel er tilbøyelig til å forstå ham: Vold er blitt en liten, men svært synlig del av det politiske bildet. På ytre høyre- og venstrefløy smeller det med en frekvens som er fullstendig fremmed for oss nordmenn.

I den pågående rettssaken står syv medlemmer av nynazistgruppen Svenska Motståndsrörelsen tiltalt for å ha angrepet en fredelig antirasisme-demonstrasjon i Kärrtorp i Stockholm 15. desember. Mange barn var blant menneskene som sprang for livet da de mørkkledde dukket opp. Blant de varetektsfengslede er også en venstreekstremist. Han er siktet for drapsforsøk.

Mona W. Claussen slår fast at økt politisk aktivitet fører til økt vold. Lesere av kommentaren undrer seg nok om hvordan form for demokrati som er under utvikling i Sverige.

I grålysningen mandag morgen gikk sprengladninger av utenfor to privatboliger i Skåne. Motivet er foreløpig ukjent for politiet. Sikkert er det imidlertid at politiet venter en intensivering av de politisk motiverte angrepene de nærmeste månedene. Årsaken er at Sverige arrangerer både lokalvalg, riksdagsvalg og EU-valg i år. Økt politisk aktivitet betyr økt voldsbruk.

Sist, men ikke minst slås det fast at i enkelte situasjoner kan pistol være det enkleste. Hvor tar Sverige veien når pistol er den enkleste løsningen?

I den svenske valgkampen står slaget et helt annet sted – i det politiske sentrum. Temaene er arbeid, skole og skatt. Traust og trygt? Nei. Sett med antifascistenes øyne forvitrer velferdsstaten, og det skyldes kapitalistenes iskalde spill. Ifølge motparten forvitrer velferdsstaten, og det skyldes innvandrervenners blåøyde salg av fedrelandet.

I slike scenarioer kan det enkleste være en pistol. Eller en flaske ammoniakk.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Det-enkleste-er-ammoniakk-7473405.html