Christian Skaug Tidligere kriminelle mener at ungdommer raner folk for mobiltelefoner fordi de «kjeder seg og trenger penger», skriver Aftenposten-produktet osloby.no. Bakgrunnen for denne tingenes tilstand er at de dropper ut av skolen og mangler jobb og fritidstilbud. Så er veien kort til rusen:
«Abdi» (20) og «Ali» (21) mener motivasjonen bak de fleste ranene er raske penger – gjerne til kjøp av hasj eller cannabis.
– Mange av ungdommene raner fordi de kjeder seg og trenger penger. Blant annet fordi de begynner og ruse seg tidlig. En del opplever nok at det er det få andre alternativer enn å henge sammen på gaten, sier «Abdi».
– Jeg kjenner meg absolutt igjen i beskrivelsen av de unge ranerne. De går den samme veien som jeg gjorde for en noen år siden, skyter kompisen «Ali» inn.
En miljøterapeut ved ungomdshuset Riverside utdyper:
Manglende gratistilbud, hyppige jobbavslag samt lite muligheter til å drive med organisert idrett nevnes ofte blant ungdommene, ifølge miljøterapeuten.
Den instinktive reaksjonen her kan lett bli at «jeg hadde heller ikke penger, jobb eller fritidsklubb da jeg var ung, men ranet ingen for det». Og den er forståelig nok.
Men den som tenker tilbake på sine egne ungdomsår vil kanskje også oppdage endel andre forskjeller. For mon tro om ikke dansen rundt forbrukets gullkalv var mindre påtrengende før? Eller omgivelsenes fremmedhet? Enda mindre påtrengende var den virkeligheten hvor lojalitet er strengt reservert ens egen klan, og personer utenfor denne er fritt vilt. Kanskje var også den sosiale teksturen i nærmiljøene mer intakt, altså sammenhengende, slik at man lettere ble observert idet man begynte å nærme seg skråplanet.
Hva som har erstattet eller er i ferd med å erstatte det samfunnet de fleste nordmenn vokste opp i, virker det som om de ikke har forstått selv, eller ikke har prøvd å forstå engang.
