Kommentar

Å oppsummere året som har gått og gjerne komme med noen spådommer om det nye forekommer uoverkommelig. Aldri har utsagnet om at «alt henger sammen med alt» vært sannere. Men innsikt kan virke lammende.

Her er det historien og filosofien kommer inn som trøstende og belærende. Å forstå at andre har gjennomgått større omveltninger og prøvelser bringer en form for edruelighet inn i hverdagen. Vi skal ikke tro vi er så unike og enestående. Verdenshistoriens spydspiss. Vi er ved å bli innhentet av konsekvenser vi selv har utløst, men ikke ønsker se.

Documents oppgave har vært og vil være å belyse disse årsakene og konsekvensene. Uten en slik forståelse vil samfunnet bli kaotisk og lovløst. I store deler av verden hersker et slikt tiltagende kaos. Våre medier og politikere/forskere ser bort og tror samfunnet kan overleve hvis de insisterer på en normalitet. Men denne normaliteten vil de selv definere, i det minste fasaden. Det er en late-som-normalitet. Livet der ute, hverdagen, går sin egen gang. Det er der det skjer, der document har sin lojalitet og oppmerksomhet.

Late-som-normaliteten er en type laissez-faire, la-skure-politikk.

Samtidig tikker meldingene inn, den ene mer alarmerende enn den andre. Terroren som sprer seg i verden har tatt et nytt sprang dette året. Bombene springer i Midtøsten, Nord-Afrika og nå Russland. Når detonerer de i Europa er det underliggende, presserende spørsmål. Våre styresmakter tør ikke se ned i avgrunnen.

Hvordan håndterte tidligere generasjoner slike trusler? To konstanter kan skimtes: Lov og rett og ytringsfrihet.

Loven, som både er skrevet i hjertene og i samfunnets lover, er det som skaper et levelig samfunn, i dag med mennesker fra hele verden rystet sammen, mer påkrevet en noensinne.

For at loven skal fungere må det finnes frie borgere, og deres frihet kan kun garanteres av en sterk ytringsfrihet.

Vi ser tendenser til at beggge deler er under press.

La våre kritikere si hva de vil. Vi har en sterk fornemmelse av at stadig flere oppdager at det ikke er spesielt heroisk å skyte pianisten eller budbæreren. Det er budskapet de frykter. Men når budskapet er essensielt for å bevare et menneskelig samfunn, er det verdt noen ofre.

Red. vil gjerne få takke alle lesere og særlig bidragsyterne i året som er gått. Vi har opplevd en økt støtte. Det kan virke som om flere har erkjent at det trengs et nettsted uten bindinger som kun har som oppgave å formidle virkeligheten skånselløst. Hvis dekningen kan anklages for «ensidighet» er det kanskje deres egen ubalanse de beskriver?

Godt nytt år til leserne fra hele redaksjonen.

 

 

 

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-
-

Les også