En lærd utenlandsk vitenskapsmann kom til byen. Han erklærte at ønsket å sette viddet til den mest kunnskapsrike mannen i traktene  på prøve.  Derfor hentet folkene i byen Hodja.

Da Hodja ankom torget, tegnet vitenskapsmannen en sirkel i sanden med en pinne. Hodja rynket på øyenbrynene, tok en pinne og delte sirkelen i to med en strek. Vitenskapsmannen tegnet så en linje på tvers, slik at sirkelen ble delt i fire deler. Hodja lot som at han tok tre av delene selv og skjøv den fjerde mot utlendingen. Den utenlandske vitenskapsmannen holdt da tre fingre i været, så senket han sakte hånden mot jorda. Da gjorde Hodja akkurat det motsatte, han førte handa fra jorda til over hodet.

Utlendingen smilte og sa seg godt fornøyd med prøven. Senere forklarte han hele opptrinnet til rådet i byen: ”Hodja er en klok mann,” kunne han fortelle, ”jeg viste ham at verden er rund og han bekreftet ved å tegne ekvator. Og da jeg delte verden i fire deler, viste han at tre deler er vann og en del land, som er vitenskaplig korrekt. Til slutt spurte jeg ham hva som er opphavet til regn. Han svarte med å påpeke at regn som har falt til joden, igjen stiger fra jorda til himmelen som damp.”

Da den fornemme vitenskapsmannen var dratt, spurte menneskene i byen Hodja hva som egentlig hadde skjedd. Hodja svarte ”Vel, den andre karen spurte meg først ”Anta at vi har et stort brett med baklava [en tradisjonell tyrkisk dessert], da sa jeg at man kan ikke spise alt sammen selv, derfor tar jeg halvparten. Han ble litt snurt og delte baklavaen i fire deler. Det gjorde meg litt opprørt, så jeg tok tre deler og lot ham kun få èn del. Da ble han mer spak og han viste, med handa si, at han kunne drysse på litt valnøtter og pistasjnøtter på desserten. Jeg roet meg også ned og sa meg enig, men påpekte at retten må stekes på full flamme fordi asken ikke vil være varmt nok for å få retten stekt. Da jeg sa det, skjønte han at jeg hadde rett, og han gav opp leken.