President Barack Obama innkalte fredag til en ikke-oppsatt presssekonferanse, hvor han i 17 minutter kommenterte frikjennelsen av Robert Zimmerman for å ha skutt Trayvon Martin.

Det var en oppsiktsvekkende performance.

På den ene side ville Obama få frem at han forsto at for USAs svarte var dette en spesiell dom. Han sa at svarte så dommen gjennom et filter som er deres historie, og den har vært lang og smertefull.

Samtidig sa Obama at han trodde eller visste at svarte var klar over at svarte var uforholdsmessig representert på krimstatistikken, både som ofre og gjerningsmenn. Han sa også at svarte nok var klar over at det var større sjanse for at Trayvon ble skutt av en «peer», dvs en annen svart, enn av en ikke-svart.

Men så kommenterte Obama selve utfallet av rettssaken. Han åpnet med å si at saken hadde gått sin gang, at juryen hadde felt sin dom, og at det var systemet slik det fungerer i USA. Han markerte at han som president ville respektere dommen.

Men senere etter å ha snakket om problemene svarte møter, kom han tilbake til at dommen kunne ha vært en annen hvis det hadde vært en hvit 19-åring som hadde vært offer.

Det var å gripe direkte inn i dommen og si at den hadde et rasistisk tilsnitt. Obama kalte det kontekst, men hvilken kontekst er det som skal kunne legge rasevurderinger inn i jussen?

Det fremkom ikke noe i rettssaken som tilsa at Zimmerman hadde slike fordommer mot svarte. Hadde det gjort det ville det garantert blitt vektlagt. Men det gjorde ikke det, dermed kom saken til å handle om Zimmerman ble angrepet og følte at han befant seg i en nødvergesituasjon. Ikke en gang stand-your-ground-paragrafen var oppe til debatt.

Obama er jurist. Likevel legger han inn et verdispørsmål i en avgjort rettssak. Det tyder på manglende sans for grenser, noe amerikansk politikk ellers er pinlig nøye med. Man skal ikke forrykke balansen mellom statsmaktene. Det var det Obama var farlig nær ved med sin kommentar.

Hadde han begrenset seg til å si at han forsto svarte amerikaneres smerte, ville han gjort et helbredende arbeid. Men ved å si at utfallet kunne vært et annet hvis man hadde vurdert saken i en annen kontekst, åpnet han for en politisering av rettsvesenet. Skal svartes lidelelseshistrorie vektes, skal krimstatistikken, fattigdommen, det faktum at 70 % av svarte familier er enslige mødre?

Obama sa dette etter å ha fortalt om sine egne opplevelser:

å bli fotfulgt i butikker som en annen potensiell butikktyv

å høre lyden av billåser som klikker når man går over gaten.

å merke at kvinner holder ekstra hardt på håndvesken når man befinner seg i samme heis

Slike erfaringer har alle svarte gjort seg, også jeg, sa Obama.

Men hvordan kan man i rettsvesenet tillegge slike erfaringer juridisk vekt, hvis det ikke kan knyttes til en konkret person. Skal det graderes ut fra hudfarge? Det spørsmålet stilte ikke Obama, juristen og presidenten. Men andre vil sikkert gjøre det.