Nytt

Lørdag 4. mai skrev Hamar Arbeiderblad om to muslimske kvinner på Hamar som klager over at det er vanskelig å bli kjent med nordmenn. De klager over biler som ikke stopper når de skal gå over fotgjengerfeltet og folk som snur ryggen til dem. Hendelser som selvfølgelig ikke er bra. Mennesker skal møtes med verdighet og respekt.

Selv viser de muslimske kvinnene et menneskesyn som ser ned på andre mennesker. Noe journalist Hanne Mette Walhovd unngår å konfrontere dem med. Hun ser ut til å ha forståelse for muslimske kvinners tildekking av egen kropp. Det er jo slik man fremstår som ren.

(Sherehan, 25 år)

25-åringen ser ingen grunn til en mann hun ikke kjenner, skal se henne uten hijab på gata.

– Hvis du finner to sjokolader på gata. Den ene er åpnet, mens den andre er helt ny – hvilken ville du ha valgt? Spør Sherehan og ser på meg.

– Den som er ny, sier jeg.

– Nettopp, ler Sherehan.

Undertegnede føler seg brått som en halvspist og uren sjokolade.

Skal man bli et bedre menneske når man gifter seg, så kan ikke mannen være norsk. Dessuten må han være muslim.

Hun ser gjerne at lillesøsteren hadde giftet seg med en nordmann.

– Det ville vært en god erfaring for oss. Dessuten ville de fått pene barn!

Men Sherehan tviler på at det kommer til å skje.

– Jeg blir nok et bedre menneske om jeg gifter meg med en fra Sudan. Han må i allefall være muslim.

Hvordan ville en ung, etnisk norsk mann med Frp-medlemskap blitt behandlet i media hvis han uttalte at han ville bli et bedre menneske hvis han giftet seg med en etnisk norsk kvinne med kristen tro, istedenfor en kvinne fra et annet land?

Artikkelen er ikke å finne på nett.