Kommentar

Samfunnet er ikke bare sårbart for terror, det er også sensitivt for terrorens vesen og reagerer på den og «forstår» den over tid. Verden reagerer annerledes på Boston enn 9/11.

Det henger sammen med den digitale verden. Nettet gjør oss sensitivt, for mulighetene, til å reach out, reagere og denne gang delta.

Det særmerkte med Boston var at terroristene slo til mot den begivenheten i USA som akkurat denne dagen var best dekket med kameraer, både overvåkings, tv og private – video eller smarttelefoner. Det gjorde at bombene og det som gikk forut var massivt dekket. All denne informasjonen tilfløt politiet som kunne anvende sine ansiktsscanneprogrammer. Det kunne bare være et spørsmål om tid før de fant noe og torsdag gikk de ut med det.

Derfra til den første ble tatt gikk det seks timer.

Men også publikum deltok, aktivt, og det gjør Boston enda mer spesiell. For første gang har publikum selv drevet etterforskning, på nett, og dette åpner nye muligheter, men også skrekkscenarier. Det står enhver fritt å publisere bilder man tror kan være interessante. Man gjør det i den beste hensikt – å finne de skyldige, men det er fort å glemme at man kan ta feil og at det kan få store konsekvenser for den som rammes. Når noe legges ut står andre klar til å videreformidle det. Akkurat som med avkledde jenter, kan bilder spres i rekordfart og lar seg senere ikke inndra.

Det kan fort utvikle seg en vigilante-etterforskning på nett. Det kan gå sport i det. Nå trenger man ikke lenger nøye seg med å lytte på politiradio. Nå kan man selv leke etterforsker. Noen vil tiltrekkes av dette som vil bli høy av jakten på terrorister – eller andre typer kriminelle. Men utviklingen av dagens overvåkingsteknologi, kan det bli en virtuell lek med reelt innhold: hvem var det som stjal bilen min parkert der og der og avbildet på denne videosnutten? Hvem er han? Jakten er i gang.

Set up

Men det finnes andre med andre motiver. Document fik tilsendt en stor fil av bilder: der var mengden analysert og man hadde plukket ut mistenkte med piler: hvem snakker med hvem, de bærer ryggsekker, de oppfører seg annerledes enn de andre. Hvem er de? Fotoserien var lang. Først  mot slutten dukket en overraskende kobling opp: der sto det at disse mennene var sikkerhetsfolk, og nå viste man bilder av antennene deres som stakk ut av sekkene. Dermed ble meningen med en introduksjonstekst ganske klar: her sto det noe rablende at vedkommende arbeidet for «dem» dvs myndighetene, og han som skrev visste at Boston var en inside-job. Det var myndighetene som hadde gjort det. Se bare på bildene, der står de og venter på det skal smelle. Han turde ikke si mer, men håpet verden ville reagere.

Da påstanden om at de mistenkelige var agenter ble servert, ble meningen klar: dette var en åte, en pakke satt sammen for å folk til å tro at amerikanske myndigheter dreper sin egen befolkning. Den spiller på mistanken og naiviteten som går hånd i hånd på nett. Folk er villig til å tro hva som helst.

Å undergrave tilliten til myndighetene er noe visse krefter har interesse av. Om det var grupper eller om det var styrt av andre lands tjenster er vanskelig å si, men det skal ikke utelukkes. Det var et profesjonelt stykke arbeid. Det var lett å gå fem på, helt til man forsto tegningen.

Slik er nettet blitt arenaen hvor alt utspiller seg: det er en empowerment alle kan bruke. Akkurat som med ytringer er det vanskelig for ikke å si umulig å sensurere hva folk legger ut. Da måtte man stengt alt. Det er en del av prisen ved å ha nettet. Man kan bare håpe at folk lærer seg nyanser, til å se forskjeller, og forstår at det er forskjellene det kommer an på.

Det er lett å la seg dupere av noe nytt og sterkt. Fremfor alt det som virker sterkt fenger. In the heat of the moment. At en slik pakke dukket opp i kjølvannet av terroren var ikke tilfeldig. Noen håpet å kunne sette den i omløp.

Verden har lært mye om terror siden 9/11. Terroristene kommer i alle shapes and forms. Er mediene i stand til å vise samme sans for nyanser som deler av publikum? Det er ikke slik at det er hjemmeavlede terrorister, eller høyreekstreme som har dominert i USA siden 9/11. Hvis man regner ko-ko typene som skjøt ungene i Newton og publikum på Batman-filmen for høyreekstreme, blir betegnelsen vilkårlig og meningsløs. Da blir alt det man ikke liker høyreekstremt. Den som utmerker seg som hvit supremasist var han som skjøt troende ved et sikhtempel. Han kan klassifiseres i den gruppen.

Men hva med alle angrepene som ble forhindret eller ble mislykket? Den 31 januar i år ble Mohamed Osman Mohamud kjent skyldig i forsøk på å sprenge et helt julemarked i Portland, Oregon, med tusenvis av mennesker, i lufta. Han trodde han utløste en bilbombe, men den hadde undercoveragenter byttet ut med en fake. Hensikten var der, og dommeren fant at han mente alvor.

terror.mohamed_osman_mohamud__mug_shot__2_3_4_N2

 

Mohamed Osman Mohamud, a naturalized U.S. citizen and former Oregon State University student, faces a possible life term in prison on his conviction on a charge of attempting to use a weapon of mass destruction linked to the 2010 plot.

Mohamud was arrested after attempting to use his cell phone to remotely detonate an artificial car bomb planted in a van parked near a downtown Portland square crowded with thousands of people attending the ceremony the day after Thanksgiving.

No one was hurt, and authorities say the public was never in real danger.

During a three-week trial in U.S. District Court in Portland, defense attorneys argued that their client was charged with a crime that was essentially the creation of overzealous law enforcement officers.

Assistant U.S. Attorney Ethan Knight has said that the college student made «a single and remarkable choice» to «take the lives of thousands of people he had never met before.»

Eller ta Times Square-bomberen, Faisal Shahzad, som 1. mai 2010 hadde plassert en trykkokerbombe, maken til den i Boston, midt på Times Square. Dette var bare en av fire bomber i bilen. Bare tre årvåkne gateselgere avverget en katastrofe. Hensikten var å skape maksimal skade på sivile.

Eller hva med nigerianeren, Umar Farouk Abdulmutallab, banksjefsønnen som gikk på fin skole i London, underbuksebomberen, som nesten lyktes å sprenge flyet over Denver 1. juledag 2009.

Dette er terrorens vesen; å drepe sivile uten skrupler.  Terroren korroderer derfor tilliten i samfunnet. Folk merker seg hvem som dreper, og med internett blir mistanken lett omsatt i tanke og handling.

Dette fikk sønnen av en marokkansk baker i Boston erfare tirsdag, da bildet av ham sammen med en venn dukket opp på nett som mulig mistenkte. De ser mistenkelige ut, begge har ryggsekk, bag. Hvorfor ser de ikke på løpet? Forklaringen er at de hadde tenkt å løpe, men tok feil t-bane og havet ved mål og ikke start. Slike hensikter kommer ikke frem på et bilde, og det er lett å overtolke.

Bildene fantes og ble lagt ut, og oversendt politiet. New York Post publiserte dem, og dermed rullet ballen hurtig.

boston.salah.eddin.barnhoum

A teenager said he is scared to go outside after he was portrayed on the Internet and on the front page of theNew York Post as connected to the Boston Marathon bombings.

boston.burham

Photos of Salah Eddin Barhoum, 17, and friend Yassine Zaime were posted on websites whose users have been scouring marathon finish line photos for suspects. The two were also on thePost’s front Thursday with the headline: «Bag men: Feds seek these two pictured at Boston Marathon.»

The Post reported later Thursday that the men weren’t considered suspects, and the FBI has since identified two other men as suspects in the bombings Monday that killed three and injured more than 180.

But Barhoum, a track runner at Revere High School, said he is convinced some will blame him for the bombings, no matter what.

He was so fearful on Thursday that he ran back to the high school after a track meet when he saw a man in a car staring at him, talking into a phone, he said.

Barhoum added he received more than 200 messages online Wednesday, with one commenter from Oregon asking: «How could you do that? Did you even think about the consequences?»

Barhoum said he won’t feel safe until the actual bombers are caught.

«I’m going to be scared going to school,» Barhoum said. «Workwise, my family, everything is going to be scary.»

Attempts to reach Zaime were not immediately successful.

Barhoum’s father, El Houssein Barhoum, who moved his family from Morocco five years ago, said he is worried his son will be shot and also fears for his wife and two young daughters. He said he can’t go to his job as a baker in Boston.

«Right now, we are not secure,» he said. «So, the news (media), when they put something, they should be sure about the information.»

A message requesting comment was left with a spokeswoman for the Post. In a statement to the Washington PostNew York Posteditor Col Allan said, «We stand by our story. The image was emailed to law enforcement agencies yesterday afternoon seeking information about these men, as our story reported. We did not identify them as suspects.»

The photos show Barhoum with a black Nike athletic bag, wearing a blue and black track suit. Zaime is carrying a black backpack, wearing a white cap and black track clothes.

Men with bags at the marathon have been a focus of Internet scrutiny, because officials believe that how the bombers carried in the explosives.

..

Barhoum said he was at the marathon with Zaime, a friend from the running club, hoping to run a portion of it behind the official field. They took the subway, and Barhoum’s bag was for his running gear.

But the pair got the address wrong and ended up at the finish line instead of the start. Barhoum said they decided to stick around to see the top runners, then left.

Barhoum said that late Wednesday, friends started flagging the online photos, and commenters started their work. He said he was so upset, he visited police early Thursday to clear his name. He said they him advised to restrict access to his Facebook account.

When the Post published the photo later Tuesday, a bad situation got worse, Barhoum said.

«It hurts because the person who did it must be happy right now, looking at the people who are getting blamed,» he said. «And I’m one of them.»

Barhoum er bitter. Han tror den eneste grunnen til at han ble valgt er hudfargen og det at han bar på bagen.

Barhoum said there are only two reasons he’s been labeled a suspect: his bag and his brown skin.

Men i en krisesituasjon blir personvern skjøvet til side av samfunnets behov for å verne seg og finne de skyldige. Og det ubehagelige faktum gjenstår: identiteten til mange av terroristene gjør at personer med tilsvarende bakgrunn må lide. Det er slik menneskenes psykologi fungerer.

På en måte er de som forsøker å se høyreekstremister i alt med på å øke Barhoum og andre muslimers følelse av å være urettferdige ofre.

De får følelsen av å bli urettmessig dratt inn i noe. Det er en ubehagelig erkjennelsesprosess å ta inn over seg at man må hefte for hva andre gjør.

Tendensen til på den ene side å utpeke politiske motstandere som meningsfeller av høyreekstreme terrorister, og gjøre dem ansvarlige for tankegodset, ikke bare polariserer det politiske ordskiftet. Det kan like gjerne snus og anvendes på muslimer, der mange deler noen av de samme holdninger og syn på Vesten, utenrikspolitikk og kultur. Har ikke de som helst vil ha høyreekstreme skyldige tenkt over det? De puster til ilden på sin måte.