Nytt

Man har jo en sterk fornemmelse av at det er sånn, men det er bare så befriende når det sies rett ut av en myndighetsperson i full offentlighet:

– Bruk av tvangsekteskap skjer i stor skala og gjøres hovedsakelig som følge av familienes kontrollbehov og æreskodeks, sier politiinspektør Terje Bjøranger, som er leder av utlendingsseksjonen ved Romerike politidistrikt.

– I 90 til 95 prosent av sakene handler dette om frykt for at datteren skal ha et seksuelt forhold til en annen person enn den familien har utpekt for henne.

– Jeg har vært involvert i mer enn 1.000 slike æressaker, som klart øker i omfang. Basert på denne erfaringen vil jeg si det så sterkt som at det norske samfunnet knapt vil kunne få slutt på tvangsekteskap uten at familiene selv tar et standpunkt om å være i Norge og ikke lenger lar seg styre av krefter og tradisjoner fra sine tidligere hjemland.

– Dersom ikke disse familiene endrer holdninger, vil dette være et segregeringsproblem samfunnet må leve med, sier Bjøranger.

Erfaringer viser at tvangsekteskap rammer personer fra rundt 24 nasjoner, men den alt vesentligste delen av tvangsekteskapene skjer i norsk-irakisk-kurdiske og norsk-pakistanske miljøer, ifølge Bjøranger.

– Selv velfungerende jenter, for eksempel fra Pakistan, som tar universitetsutdannelse i Norge, tvinges til å reise til familiens tidligere hjemland for å gifte seg. De kan bli tvunget til å gifte seg med en mann som er så godt som analfabet, og settes dermed milevis tilbake i sin egen utvikling. Dermed blir unge som kunne blitt godt integrert i Norge og en ressurs i samfunnet, satt tilbake til et nivå på linje som om de skulle være førstegenerasjonsinnvandrere, sier Bjøranger.

Interessant nok er det skjønnlitteraturen som har latt politimannen fortelle om fenomenet på et tidligere tidspunkt:

Bjøranger har også skrevet bok om temaet og debuterte i 2010 med romanen «Den tredje søsteren», som handler om tvangsekteskap og æresdrap i et norsk-pakistansk miljø.

 

Dagsavisen: Får ikke stoppet tvangsekteskap