Feature

egypt-coffin_2023158i

Man må gå tett på for å føle kopternes smerte, deres frykt og sinne. Gjør man det er den vanskelig å skyve fra seg. Den som lever midt oppe i noe har vanskelig for å ta det inn over seg. Egypt gjennomgikk en revolusjon, nå får den destruktive konsekvenser for landets kristne, som utgjør ti prosent av befolkningen. Sekterismen vokser. I Syria er det sunni mot alawitt. I Egypt er det muslimer mot kristne. Salafister av ulik kulør blåser til ilden. Rykter settes i omløp og får hysteriske utslag.

Wendell Steavenson skrev en god artikkel i the New Yorker 11. oktober 2011, da hæren hadde gått løs på koptere som demonstrerte utenfor Maspiro-bygget, hvor TV holder til. Det var første gang hæren var blitt satt inn mot sivile med en slik vold. 24 kristne ble drept. Kristne begynte å føle at noe nytt var i ferd med å skje.

Steavenson forsøker å finne ut av hva som skjer, det er alltid det som ligger øverst og presser i hodene på folk: hva skjer? Han forteller om et møte med en intelligent, oppegående koptisk kvinne som attpåtil jobber i et arabisk institutt.

I went to see Inas Barsoum, a Coptic woman who works at the Arab League’s Institute for Technology. I had set up the meeting some time ago, to talk about the position of Copts in Egypt, because she works on a lay committee at St. Marks Church in Heliopolis, trying to raise political awareness and get Copts to reach beyond their churches into the wider political community. She wore a black blouse and a pair of black trousers; as she arrived, a Muslim colleague came into her office to tell her she should wear something more colorful, because on the street they would know that she was Christian by her mourning. He was afraid she would be attacked. Barsoum waved away his concerns, and he became almost angry with her. Afterward, she wrung her hands, twisting her rings on fingers with pink nail polish, and we sat without speaking for a moment or two.

“I don’t know what to say. I don’t know what to do. The church is calling for people to pray and to fast,” she told me. “What is going on in this country?” she spread her hands out almost in supplication. “I have no perception of it.”

Dette var halvannet år siden, og situasjonen er bare blitt verrre.

Bildet er fra søndagens begravelse i katedralen i Kairo.

Read more: http://www.newyorker.com/online/blogs/wendell-steavenson/2011/10/aftermath-in-cairo.html#ixzz2PrgaKHys