Sakset/Fra hofta

Quentin Girard har intervjuet den iranske feministiaktivisten Maryam Namazie for Libération. For henne er kampen for tunisiske Amina en kamp for alle kvinner.

Selv om det i øyeblikket foreligger motstridende opplysninger [1] om situasjonen for Amina, den første tunisiske representanten for FEMEN, fortsetter denne feministbevegelsen å forlange hennes frihet. Onsdag ettermiddag brente medlemmer av den opprinnelig ukrainske organisasjonen et salafistflagg til hennes støtte foran den store moskeen i Paris. Torsdag, som også er Aminas fødselsdag, oppfordrer FEMEN og andre feminister til en «International Topless Jihad Day». For den London-baserte iranske bloggerinnen og feministaktivisten Maryam Namazie, som er en av organisatorene, er Aminas kamp livsviktig for kvinnefrigjøringen.

Hvorfor organisere en «International Jihad Topless Day»?

4. april er den internasjonale dagen til Aminas forsvar. Vi ville organisere en dag for å vise at vi står bak henne. Amina har ikke gjort noe galt, i motsetning til islamistene som truet med å steine henne og krevde at hun skulle straffeforfølges. Med politiets hjelp holdes hun fanget av sin egen familie, uten mulighet til å kommunisere. Vi vil at hun skal være fri og trygg.

Hva angår Amina-saken, er det noen feminister i den muslimske verden som mener at det i øyeblikket ikke er noen god idé å demonstrere på denne måten. De mener at det er en altfor kraftig provokasjon, og at det finnes andre måter å kjempe på.

Alle religioner har problemer med kvinnekroppen, og islam er ikke noe unntak. Dessuten er problemene større i de muslimske landene hvor høyreekstreme islamistbevegelser er kommet til makten. Sharia og islamiststater legitimerer og pålegger kvinnehat og et tilbakestående kvinnesyn.

Jo mer islam blir betraktet som en del av privatsfæren, og jo mer islamistene forsvinner fra det offentlige livet, desto friere blir kvinnene i Nord-Afrika og Midtøsten. Handlinger som støtten til Amina utfordrer det innerste ved islam.

Denne religionens opphengthet i kvinnekroppen, og dens krav om at kvinner må tildekkes, knebles etc., betyr at nakenheten bryter tabuene. Den blir dermed en viktig form for motstand. Nakenheten er slørets antitese.

Selvsagt er det ikke den eneste måten å bekjempe slør og islamister på, men det er en veldig moderne måte å gjøre det på. De vil ha oss tildekket, bortgjemte og lydløse. Vi nekter!

Men nakenheten er ikke bare en protest mot islamismen og kvinnehatene religion. Det er grunnleggende en protest mot diskriminering, mot at kvinner gjøres til en vare, og mot de religiøse og sjåvinistiske kulturene som er bygget på kvinners bekostning. I så måte er det en dypt humanistisk og revolusjonær handling, fordi det tar bort et middel som normalt brukes til å undertrykke kvinner, og utfordrer dermed den religiøse og pornografiske måten å betrakte kvinnekroppen på.

Mens islamistene representerer konservatismens og barbariets stemme, representerer Amina og de andre modernitetens, humanitetens og likestillingens. Det er derfor hun har truffet en nerve hos så mange mennesker. Hun representerer oss alle.

Til dem som sier at det er en unødvendig provokasjon, la meg minne dem om at islamistene ikke trenger noen provokasjon. De truer og dreper hensynsløst i utgangspunktet. Dessuten har verden aldri blitt noe bedre av å opprettholde en status quo av manglende likestilling, og forbli gjenstand for urettferdighet. Bevegelsene som har forandret samfunnet, har sjokkert og utfordret de eksisterende standardene. Og det er hva vi må gjøre nå.

FEMEN støtter Amina og egyptiske Aliaa Elmahdy. Denne nakenkjempingen, er ikke det en vestlig tilnærming til et vestlig ideal, som ikke nødvendigvis har noe med den muslimske verden å gjøre?

Spørsmålet minner meg om et slagord lansert av iranske kvinner da de protesterte mot islamistene som stjal revolusjonen på slutten av 70-tallet. Det lød «kvinners rettigheter er hverken øst eller vest, de er universelle».

Det har alltid fascinert meg hvordan islamistene bruker de nyeste fremskrittene og vestlig teknologi til å undertrykke og drepe, men at vi ikke kan gjøre noe lignende for å fremme kvinners rettigheter.

Man bør ellers ikke snakke om en «muslimsk verden». Det finnes mange forskjellige oppfatninger i Tunisia, slik det også gjør i Frankrike og Storbritannia There. Amina er en part, islamistene en annen. Hun har mye støtte, ikke bare i Europa, men også i Tunisia, i Iran, overalt.

I fjor laget du en nakenkalender til støtte for Aliaa Elmahdy. Har den generelle situasjonen endret seg noe?

Alle disse handligene hjelper til med å bryte tabuer, og de hjelper til. Og forandringer er underveis! Jeg tror at tidevannet har snudd. Revolusjonene og kvinnenes motstand bærer bud om slutten på islamistenes tøylesløse styre. Tunisiske kvinner, menn også, må forsvare Aliaa og Amina. De representerer den sanne friheten, den virkelige likestillingen.

I denne kampen vil islam selvsagt ikke gi opp sånn uten videre. Utfallet er ikke gitt. Det hele avhenger av vår vilje.

Fødes det nye kvinnebevegelser? I hvilke land?

Se deg rundt. Dette foregår i mange land. Iran er et av stedene hvor kvinnefrigjøringsbevegelsen er viktig og i ferd med å bringe systemet i kne. Disse bevegelsene kan bære bud om en ny tid.

[1]. Ifølge advokaten hennes, har hun det bra. Ifølge en reporter i avisen Marianne som har møtt henne, er Amina blitt banket opp av fetteren sin og proppet full av medikamenter av sin egen familie.

 

«La nudité est l’antithèse du voile»

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også