Sakset/Fra hofta

Regjeringene i de største europeiske landene har gjennom ti år via mellommenn betalt radikale islamister løsepenger for å befri kidnappede borgere av sine egne land, skriver Nasser Weddady i The New York Times. Selv om de har spart liv på den måten, har denne utveien ansporet al-Qaida og lignende grupper til enda flere bortføringer, hvilket har innbrakt mer enn 130 millioner dollar til ytterligere terrorvirksomhet.

European leaders were understandably desperate to save the lives of their citizens. But their efforts have backfired because the paying of ransoms has merely turned their citizens into a lucrative commodity for cash-hungry jihadis. Groups like Al Qaeda in the Islamic Maghreb and the Movement for Unity and Jihad in West Africa have grown accustomed to ransom payments and reacted by seeking to capture as many Europeans — from aid workers to volunteers to tourists — as they could. In contrast, terrorists know that America won’t negotiate with hostage-takers and is much more likely to use force to free its citizens.

This problem was festering long before NATO’s intervention in Libya. In 2009, Salima Tlemcani, a journalist at the Algerian newspaper El Watan and an expert on Al Qaeda in the Islamic Maghreb, reported that cash payments were being used by terrorists to purchase weapons and telecommunications equipment. In a report published by the Carnegie Endowment for International Peace, Wolfram Lacher pointed to ransom money as “a main driver of A.Q.I.M.’s growth.”

Europeiske regjeringer benekter offisielt at de betaler for å befri gisler, men USAs tidligere ambassadør til Mali sier det er velkjent at sannheten er den stikk motsatte. Etter Weddadys oppfatning inviterer europeerne nærmest til oppbygging av terror i sin egen bakgård. De må lære av amerikanerne og slutte å nære monsteret de selv har skapt, skriver han. Problemet blir ikke borte av seg selv, ei heller ved hjelp av noen skarve militæroperasjoner, som den Frankrike har iverksatt i Mali.

Med tanke på det store antall personer som er kommet til Europa fra den andre siden av Middelhavet, eller det lille antallet som har fått terrortrening, og tatt i betraktning at Khomeinis fatwa ble forsøkt fullbyrdet også i vestlige land, behøves det kanskje ikke all verdens forestillingsevne for å tenke seg at gisseloperasjoner kunne iverksettes også på europeisk jord.

Kanskje ville det ikke være taktisk av islamistiske terrorister å gjøre et slikt trekk, men likevel: Er det overhodet mulig å se for seg en betryggende vesteuropeisk beredskap mot terroraksjoner som Beslan, Mumbai eller Dubrovka-teateret?

 

How Europe Bankrolls Terror