Den franske ministeren for kvinners rettigheter, Najat Belkacem-Vallaud, ber Twitter om å sensurere meldinger som er rasistiske, homofobe eller antsemittiske.

I en artikkel i Le Monde gir hun mange eksempler på sjikanerende og hatefulle twittermeldinger, som klart strider mot gjeldende lover mot hatespeech.

Belkacem-Vallaud ønsker dialog med Twitter og et samarbeid slik at i det minste hatefulle meldinger blir sperret. Men aller helst vil hun ha et regime hvor de blir stanset og ikke sendt ut. Da må en manuell, individuell overprøving og kontroll til.

I den nye digitale verden er det selskapene som blir de facto voktere av ytringsfriheten. Google ble bedt av Obama-administrasjonen om å stanse videoen Innocense of Muslims på youtube. Google svarte at det kunne de ikke, den var innenfor deres regelverk. Men den skapte problemer for USA.

Politikerne ser kraftene i den nye sosiale mediene og problemene de kan skape. Men de foreslår overvåking og sensurløsninger uten å innrømme sakens kompleksitet: hvem skal avgjøre hvor grensen går for hva som er rasisme, homofobi, eller antisemittisme. Islamofobi vil sikkert bli en del av listen.

Men ikke bare er det uenighet om hva som er rasisme. Disse begrepene er også snudd på hodet. Det som for noen er rasisme er for andre sunn religionskritikk. Ett resultat av at man har blandet kultur og religion med biologi. Som man reder ligger man. Derfor blir det vanskelig å gå inn med sensur uten å provosere alle som mener at religionskritikk eller kulturkritikk er ok.
Noe av det samme har man sett i spørsmålet om hvem som er terrorist. Som det blir sagt – den enes terrorist er den andres frihetskjemper.
Som resultat av denne uenigheten har ikke FN klart å bli enig om en definisjon av terror.
Derfor blir også sensur ved kilden av de nye sosiale og digitale verktøy vanskelig. Man risikerer å øke den polarisering man hevder å være mot.

http://www.lemonde.fr/idees/article/2012/12/28/twitter-doit-respecter-les-valeurs-de-la-republique_1811161_3232.html