På klimafeltet er hverken viten­skapelig eller politisk diskusjon mulig, fastslo Klima­realist­enes styreleder Olav M. Kvalheim under en prolog til orga­nisa­sjon­ens konferanse «Klima­kunn­skaps­krisen. Hvordan påvirker den ytrings­frihet, journal­ist­ikk, klima­viten­skap og politikk?» på Garder­moen denne helgen.

Kvalheim, som er professor emeritus i kjemi fra Universitetet i Bergen (UiB), ledet en paneldebatt under prologen, der også statsviteren Mathias Dannevig, juristen Tor Engeness og læreren Arild Fridstrøm, medvirket.

Styrelederen innledet med fastslå at det ikke finnes reell ytringsfrihet for dem som ikke måtte være enige i det FNs klimapanel (IPCC) hevder om klimaendringer.

– NRK er blitt en ren propaganda og indoktrinerings­kanal for klimakirken, sa Kvalheim, som konstaterer at man selv må bruke sosiale medier for å komme til orde med andre synspunkter.

Men den selektive rapporteringen på klima­feltet gjelder hele den gamle medie­bransjen. Kvalheim viste til bisarre eksempler fra Teknisk Ukeblad – som ønsker seg statlig finansierte faktasjekkere i mediene – der hans egne faglig baserte kommentarer var blitt automatisk flagget som mulig nedsettende, hatefulle eller krenkende.

I en kommentar hadde professoren skrevet:

Sikker tilgang på energi til en konkurranse­dyktig pris er nøkkelen til å gjenreise konkurranse­kraften til Europa. Vekk med ikke-regulerbar sol og vind og inn med gass, kull og kjernekraft. Klima­politikken til EU har vært og er en hemsko for industriell utvikling. Knapt 15% av CO2-utslipp skjer i land som har mål om kutt i utslipp. Og halvparten av dette er i Europa. Så resten av verden med Kina i spissen har ingen problemer med å utkonkurrere Europa.

Hvorpå han fikk denne meldingen i retur med rød skrift:

«Advarsel! Vår tekstanalyse tror din kommentar kan oppfattes feilaktig, for eksempel nedsettende, hatefull eller krenkende. Publiseres kommentaren i sin nåværende for kommer den til å bli flaggget for moderering. Er kommentaren da for eksempel nedlatende, hatefull eller krenkende kommer den til å bli slettet.

Tenk gjerne over dine formuleringer, for å sikre at dette ikke er tilfellet, før du publiserer kommentaren.»

Det samme skjedde da han for fem dager siden forsøkte å poste denne kommentaren:

«Hva er kostnaden per tonn lagret CO2? Som inkluderer kostnaden ved fangst, mellom­lagring i Brevik, transport til Øygarden og mellom­lagring der og så pumping til reservoar. Våger noen å publisere det regnestykket?»

Konsekvensen av ensrettingen er blant annet at klima­politikk ikke er noe tema i valgkampen, observerte Kvalheim. Alle er jo enige, og det er best ikke å sjokkere velgerne, så hva er det å diskutere?

Kvalheims forsøk på dialog med Teknisk Ukeblad falt på stengrunn. Han skriver og får ikke svarer, purrer etter elleve dager, og får høre at det skal tas tak i – men det skjer aldri. Siden blir han fortalt at TU selv ikke har noe ansvar for kommentar­feltet! Det driftes av et svensk selskap. Som ikke tar telefonen.

Også overfor faktisk.no stanger han hodet i veggen. Nyhets­redaktør Olav Østrem lover Kvalheim å ta tak i en faktafeil som sistnevnte har påvist med dokumentasjon fra NVE, men det skjer aldri.

Tor Engeness får ordet og sier at situasjonen må ses i sammenheng med EU-politikk, og da særlig digital-loven Digital Services Act (DSA). Politikerne forstå at de etablertes innflytelse svekkes med utbredelsen av sosiale medier. Dermed kommer kravene om «faktasjekk» og fjerning av «desinformasjon».

Dette er åpenbar undergraving av demokratiske prinsipper, kommenterer Mathias Dannevig, som bruker ordet «sannhets­kommisjon» om fenomenet og sammenligner den digitale sensuren med et bokbål.

Arild Fridstrøm siterer klimaminister Andreas Bjelland Eriksen, som under et nylig Cicero-møte sa at regjeringen vil ha fri og åpen debatt, selv om vi er uenige, men man «kan ikke tillate desinformasjon» – og slikt er det viten­skapelig konsensus som visstnok avgjør.

Det betyr at hverken politisk eller viten­skapelig diskusjon er mulig, konkluderer Kvalheim.

Dannevig viser til tenkningens historie: – Ingenting er hugget i stein. Mennesket skal fatte beslutninger om hva som er rett og galt. Viten­skapen utvikler seg. Det som var rett i går, er ikke nødvendigvis rett i dag, analyserer han.

Men det er vanskelig å gjøre noe med: – Klima­viten­skapen er spesielt utsatt fordi det er så store interesser involvert, og det er ingen nøytrale dommere. Myndighetene setter fasit, de betaler lønninger til forskerne og avgjør hvilke områder det forskes på, konstaterer Dannevig.

Fridstrøm viser til en slags politisk force majeure: – Klima­spørsmålet er blitt solgt inn som et eksistensielt spørsmål. Dermed blir kritiske stemmer beskyldt for å sabotere det edle målet, sier han.

Fridstrøm mener at læren om rasehygiene er en historisk forløper for klima­hysteriet: – Basert på en ufullstendig forståelse av arve­biologien, måtte hindre menneske­heten, eller rasen, forhindres fra å degenerere. Blant de dystre resultatene var ikke bare nazismen, men også sterlisering og rase­politikk i andre land enn Tyskland. – Vær på vakt mot verdens­frelse, formaner Fridstrøm.

Engeness kommenterer at man må prøve å nå ungdommen.

En kvinnelig lærer i salen som er på slutten av sin karriere, tar da ordet og forteller at elevene er «møkkalei» av klimaprat. Orker ikke å høre om verdens undergang hver dag. De vil ha det fint, de vil ha et godt liv. Det er et stille ungdoms­opprør på gang, sier hun.

Konferansens store trekk­plaster er nobel­pris­vinner i fysikk fra 2022, John Clauser, som hevder at det nettopp er en ufullstendig forståelse som nå gjelder på klimafeltet. Hans foredrag holdes klokken 17 lørdag ettermiddag.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.