Statsminister Jens Stoltenberg trakk frem konkrete hendelser for å illustrere moralske lærestykker: man skal ta igjen mot mobbing og diskriminering. Men da må avsender forsikre seg om at storyene er korrekte.

Det viser seg nå at historien om den samiske jenta som noen forsøkte å tenne på pelskraven til, ikke nødvendigvis stemmer med statsministerens versjon.

«Hun ble trakassert og forsøkt påtent av en guttegjeng. 23-åringen fant seg ikke i det. I stedet for å bøye hodet, tok hun et offentlig oppgjør med mobberne. Eli Anne snudde en personlig ydmykelse til en opinion mot mobbing. Og ble et forbilde», sa statsministeren.

Men nå viser det seg at det slett ikke var noen guttegjeng inne i bildet. Det har politiets etterforskning vist. Derimot var det en annen generasjons innvandrer. Dermed faller også antydningen om rasistisk handling eller hatkriminalitet bort. Dvs. om dette er fordi en annen generasjons innvandrer per definisjon ikke kan være rasistisk, eller om det er fordi han ikke var det, får vi ikke vite. Det kan tenkes at politiet har en høy terskel for å vurdere en innvandrer som rasist.

Men informasjonen viser at den enkle moralske fabelen Stoltenberg serverer seerne, ikke stemmer med virkeligheten. Hva som er virkeligheten er ikke godt å si. Men måten statsministeren bruker en episode på, virker nesten som religiøse eller politiske propagandahistorier: man skreller bort alt som ikke passer. Men dette handler om levende mennesker. Som attpåtil er gjengitt ved navns nevnelse.

Saken er ikke avgjort i rettssystemet. Studenten som ble ilagt 8000 kroner i bot har ikke avgjort om han vil anke. Det burde tilsagt varsomhet i omtalen.

Saken har vært etterforsket som hatkriminalitet, men politiet fant ikke dette bevist. En overvåkningsvideo viser at gutten forsøker å tenne på pelskragen to ganger, og at Nystad senere blir løftet opp og sluppet ned i bakken av andre gutter på stedet. Men ingen «guttegjeng» er stilt til ansvar for sine handlinger.

– Politiet har ikke funnet grunnlag for å si at det er en guttegjeng som har trakassert henne på grunn av hennes samiske bakgrunn. Vi mener heller ikke at det lå rasistiske ord og uttrykk bak. Her er det én person som har fått et forelegg på 8000 kroner for å ha tent på kragen hennes. Denne boten har ikke noe med rasisme å gjøre, sier politiinspektør Alf Rune Nilsen ved Sør-Trøndelag politidistrikt.

….

Advokat Torfinn Svanem forsvarer den bøtelagte studenten. Han reagerer sterkt på at statsministeren i nyttårstalen uttaler seg om en konkret straffesak som ennå ikke er rettskraftig avgjort, og mener at gjengivelse av sakens realiteter ikke er riktig.

– Det har vært et rådende prinsipp i norsk samfunnsliv at politikere ikke bør promotere og gi til kjenne personlig syn på saker som er under etterforskning av politi og påtalemyndighet, konstaterer Svanem.

Han mener også at Jens Stoltenberg i intervjuer etter dommen mot Vågå-ordføreren Rune Øygard ikke ville kommentere de strafferettslige sidene ved ordførersaken, på grunn av dette prinsippet.

– Det fremstår derfor som uforståelig at statsministeren i denne saken på en slik måte omtaler og nærmest slår fast at saken omhandler et forsøk på å sette fyr på fornærmede og at saken har rasistiske overtoner.

Studenten hevder at han umulig kan ha sagt noe rasistisk, for han er selv blitt utsatt for det samme i oppveksten. Det ene utelukker ikke det andre. Studenten hevder også at han ikke visste hun var samisk.

Selv stiller Eli Anne Nystad seg helt uforstående til studentens versjon. Hun må i tråd med den parallelle antirasistiske rettspraksis «bevise» at hun har sine flerkulturelle kredibilitet i behold:

At hun skal ha kommet med rasistiske skjellsord, avviser hun blankt.

– Jeg bruker aldri å kalle noen slikt. Jeg går i en klasse med folk fra mange andre land, og en av venninnene mine er fra Pakistan. Jeg er ikke en som kjefter eller provoserer andre. Jeg bare sto der og ventet på bestevenninna mi. Det han sier stemmer ikke. Jeg begynte jo å gråte, de sto og lo alle sammen. Man ser på videoen at de ler av meg, sier Nystad.

Det finnes selvsagt en annen, mer prosaisk forklaring: studenten fant jenta attraktiv, og ville prøve seg. Han nådde ikke frem, og i beruselsen gjorde han noe dumt.

At statsministeren velger å bruke episoden politisk vitner om dårlig dømmekraft. Er virkeligheten så enkel?

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article6896303.ece

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂