Norske kom­men­ta­to­rer synes å tro at Norge lever beskyt­tet bak sin språk­mur, slik at det er folk som dem som i det store og hele kan defi­nere hvor­dan utlan­det skal opp­fatte Norge. Det hol­der ikke.

Når Norge blir multi­kul­tu­relt vil også kana­lene til utlan­det bli flere og utlan­det vil inter­es­sere seg for hvor­dan “sam­li­vet” arter seg.

Det vil dukke opp uten­landske stem­mer som kan lese Norge innen­fra. Jfr. Lily Bande­hys kri­tikk av Tho­mas Hyl­land Erik­sen i Aften­pos­ten. Pro­fes­so­ren likte ikke hen­nes kri­tikk av hans teks­ter, og dra­ban­ter ryk­ket ut til for­svar. De ser ikke det iro­niske: en pro­fet for multi­kul­tura­lisme blir kri­ti­sert av en iransk inn­vand­rer for å føre et for­svar for kul­tu­rell rela­ti­visme, slik at det opp­står anti­pati, sær­lig mot mus­li­mer, som ram­mer alle som ser fjern­kul­tu­relle ut. Hyl­land Erik­sen ville ha seg fra­bedt slik kri­tikk, som en annen vest­kant­frue. Han ville ikke godta at de befant seg på samme nivå. At Bandehy hadde rett til å kri­ti­sere ham på denne måten, ved å spørre om Hyl­land Erik­sen hadde skapt et raseri hos Anders Behring Brei­vik. Hyl­land Erik­sen må gjerne anklage andre på høyre­si­den for å ha inspi­rert Brei­vik, men at han skulle gjort det er uhørt, til tross for at Brei­vik selv flere gan­ger viser til Hyl­land Erik­sen.

Nett­opp her lig­ger Hyl­land Erik­sen og hans menings­fel­lers fri­kjen­ning av seg selv. De reg­lene som gjel­der for andre gjel­der ikke dem selv.

Men det gjør de og det er et resul­tat av den glo­ba­li­se­ring de har rost og øns­ket vel­kom­men i så mange år.

Det blir en level play­ing field. Ingen pri­vi­le­gier for pro­fes­so­rer med fri adgang til norske spal­ter og mil­lio­ner i forsk­nings­mid­ler. Der ute på net­tet fin­nes en objek­ti­vi­tet og lik adgang. Ikke alle tak­ler det. Venstre­si­den sli­ter med det. De vil gjerne ha en sær­rett til å for­tolke og mene. Ytrings­fri­het som pri­vi­le­gium.

ANNONSE

Hvis man til­hø­rer de pri­vi­li­gerte vil man ram­mes av det som har vært pri­vi­le­gi­enes pris: blind­het. Det opp­står en blind­sone hvor man ikke greier å se seg selv i for­hold til andre, for man er unn­tatt van­lige men­nes­kers kor­rek­sjon.

Det bør de pri­vi­li­gerte tenke over: vi van­lig døde­lige som må slite for våre menin­ger, blir utsatt for en veri­ta­bel storm av mot­fore­stil­lin­ger. Hvis vi over­le­ver er vi der­for ganske godt rus­tet. Vi pare­rer en skur av menings­pi­ler hver eneste dag. Det er ulike måter å rea­gere på. Noen lar indig­na­sjo­nen flomme og her kan de sosiale mediene bidra til at man utvik­ler dår­lige vaner. Men det er for­bau­sende mye reflek­terte menin­ger blant folk. De er bedre enn sitt rykte.

Der­imot utvik­ler de pri­vi­le­gerte lett ska­van­ker. En av dem er fors­ke­ren Anders Ravik Jup­s­kås, som er etter­spurt av mediene for sin kunn­skap on høyre­eks­treme og høyre­ra­di­kale og høyre­po­pu­lisme – sjel­den venstre­po­pu­lisme.

Fre­dag er blitt en “minn lyt­terne om høyre­eks­treme” dag i NRKs mor­gen­sen­ding og sist fre­dag skulle det mobi­li­se­res mot NDL og SIOE. Da var Jup­s­kås god å ha.

Det var en set­ning som Jup­s­kås sa som bet seg fast: at mus­li­mer over hele Europa nå opp­le­ver sta­dig flere rasis­tiske angrep.

Her greide Jup­s­kås å klemme inn flere ting på en gang; først gjør han kul­tur til bio­logi, ved å like­stille reli­gion med noe med­født, dvs. rase.

Men er påstan­den rik­tig: opp­le­ver mus­li­mer sta­dig flere rasis­tiske angrep? Menings­må­lin­ger for­tel­ler om sta­dig større anti­pati, f.eks fra Tysk­land. Men det for­bau­sende er at det er lite fysiske eller sym­bolske utfall. Det er sna­rere påfal­lende at man ikke har sett dette, gitt de sterke anti­pa­ti­ene.

Det Jup­s­kås ikke nev­ner er verre: han sier ingen­ting om kul­tu­rell eks­pan­sjon den andre veien, og også over­fall og tra­kas­se­ring som har den samme rasis­tiske karak­ter, hvis man skal bruke hans egne ter­mer. Jup­s­kås er der­for en fors­ker som bidrar til pola­ri­se­ring ved sine utta­lel­ser. Han pro­vo­se­rer mange lyt­tere.

Men enda verre er det han sier når man hører hva som skjer med jødene i Europa. Det kom­mer sta­dig flere mel­din­ger om at jøder ikke kan gå i fred på gaten. Selv svenske medier rap­por­te­rer nå om jøder som fysisk trues i Malmø. De kan ikke bo i Roseng­ård, de får hake­kors på døren, blir sik­tet på med pis­tol og trues med å bli drept på åpen gate.

Eller ta angre­pet på den isra­elske ambas­sade i Køben­havn nylig: Den samme mor­gen­sen­ding i NRK hvor Jup­s­kås del­tok, siterte ambas­sa­dø­ren på at han advarte besø­kende jøder mot å gå med kippa i byen, selv på for­holds­vis trygge ste­der. NRK siterte ambas­sa­dø­ren på at det skyld­tes mange mus­li­mer i Køben­havn. Der­med fikk de lagt utta­lel­sen ved hans dør. Men NRK nevnte ikke at boli­gen hans var blitt angre­pet av et tyve­tall ung­dom­mer i for­bin­delse med Gaza-demon­stra­sjo­nene: halv­ki­los­tunge sten ble kas­tet inn gjen­nom rutene, det samme ble fyr­ver­keri.

Jup­s­kås er opp­tatt av høyre­eks­treme. De vir­ke­lig høyre­eks­treme er anti­se­mit­ter. Men svært mange av de Jup­s­kås kal­ler høyre­eks­treme er Israel-sym­pa­ti­sø­rer. Der­imot er de som Jup­s­kås utro­per til ofre for rasisme, de ver­ste til å mobbe, stig­ma­ti­sere, dis­kri­mi­nere og angripe jøder i dagens Europa. Når Jup­s­kås unn­la­ter å nevne dette begår han der­med et trip­pel-svik mot sitt fag og sin plikt til å opp­lyse befolk­nin­gen. Han blir selv en popu­list.

Det ville tro­lig kos­tet Jup­s­kås en del å si dette. Han ville kan­skje ikke blitt han­ket inn til NRK like mange gange. Man han ville beholdt selv­re­spek­ten og respek­ten hos van­lige folk.

At dette er et pro­blem har Jup­s­kås selv inn­røm­met. I et leser­inn­legg i Mor­gen­bla­det i for­bin­delse med hans siste bok, inn­røm­mer han at det er mye “de” ikke vet om høyre­eks­treme, for de vil ikke snakke med fors­kerne. Har det falt Jup­s­kås inn å spørre hvor­for?

Anti­se­mit­tisme er ett av de temaer som gjør at en level play­ing field slår inn; dvs. at det ikke nyt­ter å gjemme seg bak en nasjo­nal mur hvis man farer med fusk og fan­teri.

Bruce Bawer bor og lever i Norge og leser de nor­diske språk. Han skri­ver i siste frontpagemag.com om over­fal­lene på jøder i Dan­mark. Ingen lys­te­lig les­ning, ingen god Dan­marks-reklame.

In a news story that appea­red on the same day as the edi­to­rial, Jyl­lands-Pos­ten reported the latest example of these “con­ditions”: both the Israeli ambas­sador to Den­mark, Arthur Avnon, and the head of Copenhagen’s Jewish com­mu­nity are now advi­sing Jews in that city to stop wea­ring yar­mul­kes and Stars of David and speak­ing Heb­rew loudly in pub­lic – even in neigh­bor­hoods that they think of as “safe.” Asked about this advice, Police Com­mis­sio­ner Lars-Chris­tian Borg told Jyl­lands-Pos­ten that Jews – and gays, too – should stay away from parts of the city where there is a rec­og­nized “risk of clashes and har­ass­ment.” (Nice euphe­mism for “Mus­lim neigh­bor­hoods,” that.)

Vi ser her tenden­ser til et mer­ke­lig feno­men: det som det ikke er mulig å omtale på norsk, kan skri­ves om på engelsk, og der­fra hen­tes inn igjen. Det får god­kjent­stemp­let fra et ver­dens­språk, og ufar­lig­gjø­res, og mis­ter noe av sitt tabu­preg. Der­for spil­ler kul­tu­relle over­set­tere som Bruce Bawer og Lily Bandehy en vik­tig rolle. Det sier noe om den offi­si­elle norske tole­ran­sen at Bawer er en ikke-per­son, for ikke å si en per­sona non grata, og at Aften­pos­tens Knut Olav Åmås tok avstand fra Bande­hys artik­kel på Face­book – det er norsk libe­ra­li­tet i prak­sis. Disse men­nes­kene skulle vært hjul­pet frem, fordi de spil­ler en vik­tig rolle. Men de blir ikke det. De er uroma­kere.

Anti­se­mit­tisme blant mus­li­mer er også den store hvite ele­fan­ten i Norge. Den befin­ner seg midt i det gode sel­skap, som ikke aner hva de skal gjøre. Samme i Dan­mark:

the head of the Danish-Pale­sti­nian Fri­endship Society, who is also a lead­ing figure in Denmark’s ruling Socia­list People’s Party, recently opi­ned that Hit­ler should have kil­led even more Jews than he did, and went unpu­nis­hed and all but entirely uncri­ti­cized for it; Copenhagen’s mayor cal­led on Jews not to dis­play too many Israeli flags at a recent mul­ti­cul­tural fes­ti­val, an admo­nition that was gene­rally regar­ded as sen­sible: “why pick unne­ces­sary fights?” Why “pro­voke”? Once again pro­ving itself to be morally head and shoul­ders above vir­tually every other major new­spa­per in Europe, Jyl­lands-Pos­ten cal­led on Danes to rec­og­nize just how dan­gerous it is to respond in a pas­sive and accom­mo­da­ting way to Mus­lim hatred, and urged them to  stand up to it before it’s too late.

Det er ikke de høyre­eks­treme som ska­per et klima hvor det til­syne­la­tende ikke er noe å gjøre med anti­se­mit­tis­men. Men disse spørs­må­lene kan ikke det gode sel­skap stille, for da vil de måtte lufte ut i egen stue.

Bawer for­tel­ler his­to­rien om en kjent dansk gay per­son, som fordi han er kjent fra TV, dag­lig blir tra­kas­sert av mus­limske gut­ter.

One per­son in Den­mark who has stood up, in at least a small way, is a gay guy in his thir­ties named Jim Lyng­vild. He works as a clot­hes desig­ner and fashion com­men­ta­tor and in recent years has been a fre­quent guest on Danish TV talk shows and a par­ti­ci­pant in a num­ber of Danish rea­lity shows, inclu­ding that country’s ver­sion of Sur­vi­vor. These acti­vities have made him a fami­liar face in his native land.  But one of the unde­si­rable side effects of his rec­og­niza­bi­lity, as the new­spa­per FyensStifts­ti­dendereported last week, is that every time he walks along a pede­strian street in Copen­ha­gen – or for that mat­ter in Odense, a small city on the Danish island of Funen, near the rural vil­lage in which he lives – he finds him­self being cal­led “faggot” or “gay pig.” And as Fyens Stifts­ti­dendeput it, “it’s always the same people who scream at him.”

Sim­ply put, Lyng­vild never gets heck­led by eth­nic Danes. Or by immi­grant-group mem­bers who are walking along by them­selves. But he says that when a bunch of “second-gene­ra­tion immi­grants” pass by him on the street – and this hap­pens, he says, pretty much on a daily basis – “I can be sure that they’ll yell at me.” (Now­here in Lyngvild’s article, inci­den­tally, does the word Mus­lim or Islamappearinstead he follows what is now pretty much stan­dard prac­tice in the Euro­pean media, which pre­fer terms like “second-gene­ra­tion immi­grant” and “people with anot­her eth­nic back­ground.”)

Until the other day, Lyng­vild didn’t react to the daily har­ass­ment. In a way, he’d got­ten used to it. He was brought up, he says, “to turn the other cheek.” Which is not to say he ever stop­ped despi­sing and resen­ting this treat­ment by stran­gers. The idea of yel­ling such ugly things at some­body on the street is just beyond his com­pre­hen­sion.

But last Thurs­day he rea­lized he’d had enough. “I came home from Lon­don and was walking through the train sta­tion in Odense. A group of second-gene­ra­tion immi­grants yelled ‘faggots’ at me.” When he got to his house, he was still angry – so angry that he went on Face­book and, in an indiscreet moment, typed out a Danish word that trans­lates roughly as “Paki pigs.” Shortly after­wards he thought bet­ter of it and rem­oved the pos­ting. By then, how­ever, it had alre­ady attracted con­si­de­rable atten­tion – from, among others, the Danish police, who promptly threate­ned to charge him with racism.

He says he doesn’t care. “Of course I’m not racist. I’m just so tired of not being allowed to defend myself.” He’s also sick of the fact that while people from other cul­tu­res are allowed to declare their cul­tural pride, eth­nic Danes are expec­ted to “shut up” – for to say any­thing sug­ges­tive of pride in one’s Danish iden­tity or in Danish cul­ture can easily be inter­preted these days as racism.  He’s not having it: “I am enor­mously proud of my her­itage.  And I want to show it.”

Den dob­belt­mo­ra­len poli­tiet hånd­he­ver eksis­te­rer i fullt mon i Norge også. Men vi har færre stem­mer som tør å eks­po­nere den, eller som har seriøse are­naer å gjøre det på. Men indig­na­sjo­nen ute blant folk er like sterk i Norge. Den har bare ikke noe sted å mani­fes­tere seg. Hvil­ket er usunt.

Den pro­pa­ganda NRK, Hyl­land Erik­sen og Jup­s­kås og de andre mediene dund­rer løs på folk med hver eneste dag er med på å øke mot­set­nin­gene. De skal ha oss til å tro at en fri­sør­dame fra Sand­nes er like far­lig som Arfan Bhatti. Eller: far­li­gere!

Vær da glad for the level play­ing field! Som ikke bare er net­tet, men stem­mer som gjør det mulig å se seg selv og ens land og kon­ti­nent uten­fra. Da får man helt andre per­spek­ti­ver, og fal­ler til ro. Man er ikke gal, og tør å stole på sunn for­nuft. Man får også mot og styrke til å stå for det som er rett.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • topo­lo­gix

    Jeg har all­tid sagt det slik: det vi tren­ger er en ver­den uten pres­ter.  Og den kam­pen er ikke vun­ner bare ved å bli kvitt de stats­kir­ke­lige pres­tene, den må fort­sette, i det uen­de­lige , sann­syn­lig­vis? Hva er en prest? En prest er et men­neske som fore­trek­ker å leve andres liv, hel­ler enn sitt eget. 

    • Chris­tian Skaug

      Hvor­dan ser du for deg at man går frem for å kvitte seg med de upas­sende men­nes­kene i arbei­det med å rea­li­sere denne vari­an­ten av drøm­men om en utopi?

      • topo­lo­gix

        Godt spørs­mål!  Jeg er full­sten­dig klar over at uto­pier kan være for­fø­rende og far­lige. Det er ikke min mening å gjøre noe spe­si­elt med men­nes­kene (pres­tene, i dette til­fel­let) som ikke pas­ser inn. Uto­pier må ses på som fyr­lyk­ter: Man navi­ge­rer etter dem, men det er ikke menin­gen å komme helt frem! For hvis du kom­mer helt frem, så hava­re­rer ski­pet. Det vet alle skips­kap­tei­ner. 

      • The­rion

         Kan man fore­slå å utfordre dem til seriøse dis­put­aser – og møte godt for­be­redt?

        Tar gjerne et godt og grun­dig slags­mål – i ånde­lig for­stand. De fleste pres­ter jeg har støtt på, har vært sivi­li­serte og i grun­nen likan­des per­soner man kunne ha ytterst givende kom­mu­ni­ka­sjon med – uten aggres­siv kon­fron­ta­sjon. (Jeg erind­rer spe­si­elt en stu­die­ka­me­rat som fikk kal­let og flyt­tet over på Menig­hets­fa­kul­te­tet, (Fred over hans minne).

        Spe­si­elt de katolske – det gjør vel noe med dem å være skrifte­fedre.

  • Mar­tin Knut­sen

    “De vir­ke­lig høyre­eks­treme er anti­se­mit­ter” .

    Unn­skyld meg, men det er da en vel­dig enkel kate­go­ri­se­ring. Si hel­ler at de klas­siske høyre-eks­treme er anti­se­mit­ter. Når man ser på f.eks. EDL ser man mange mange tid­li­gere nazis­ter som nå bru­ker Israel som et dekke for sine brune hold­nin­ger. NDL hadde som parole i sin Stav­an­ger-demon­stra­sjon et krav om at mus­li­mer må nek­tes demo­kra­tiske ret­tig­he­ter. Geert Wil­ders vil forby Kora­nen. SIAN nek­ter for at det kan fin­nes en mode­rat islam, de hev­der at sala­fis­tene repre­sen­te­rer islam. Dette er høyre-eks­tre­misme på lik linje med de sala­fis­tiske kref­tene, som leng­ter til­bake til en gull­al­der hvor sha­ria var loven. Krav om dis­kri­mi­ne­ring av indi­vi­der basert på etnisk eller reli­giøs til­hø­rig­het er og blir høyre-radi­ka­lisme, og fan­ta­sier om bor­ger­krig og etnisk ren­sing er og blir høyre-eks­tre­misme. Det gjel­der både sala­fis­ter og anti-islam grup­per.

    • jonei­rik

      Krav om dis­kri­mi­ne­ring av indi­vi­der basert på etnisk eller reli­giøs til­hø­rig­het er og blir høyre-radi­ka­lisme”

      Jeg tror det er mange rødgrønne som vil ta det ille opp at du bås­set­ter deres part­nere i OIC så kate­go­risk. Men det kan jo være at det som befin­ner seg uten­for Nor­ges gren­ser ikke har rele­vans inter­esse i for­hold til det mer lokale for­må­let tak­sano­mien her skal anven­des til. Fak­tum er uan­sett at venstre­si­den anven­der poli­tisk dia­gnos­tikk hen­tet fra styr­for­mer som etter din defi­ni­sjon må reg­nes som høyre­ra­di­kale.

  • Bipe­dal_Pri­mate

    Moral­pre­ke­nen er over­tatt av media, mens pres­tene bare pre­ker naade.
    Demon­ut­dri­vel­sene er over­tatt av jegerne paa grums og rasisme, mens
    pres­tene ikke tror paa onde aan­der len­ger. Magisk tanke­gang pre­ger naa
    poli­tisk tenk­ning, der (kri­tiske) ord blir “smitt­somme”, “hate­fulle” og
    far­lige paa alle mulige maa­ter.”

    Vel­dig bra. Tak­ker for en tanke­vek­kende replikk. Dette var også en spe­si­elt god obser­va­sjon:

    Norge som ver­dens Mes­sias, det lille, ube­ty­de­lige lan­det, den moderne
    David som skal velte stor­mak­te­nes og kri­gens Goliat ved poli­tisk og
    reli­gioes “dia­log”. Og bistands­norge skal med inn­vand­rings­sve­rige ta all
    ver­dens “synd og elen­dig­het” paa sin egen rygg og via sitt eget
    uskyl­dige offer bringe ver­den frelse.”

    Det kristne nar­ra­ti­vet gjen­nom­sy­rer kul­tu­ren vår mye ster­kere enn de fleste av oss er sær­lig klar over, ser det ut til. En objek­ti­vist kunne sik­kert brukt dette siste, Det Norske Frel­ser­kom­pleks, som et eksem­pel på det destruk­tive ved altru­isme.

  • Chris­tian Skaug

    Islam kom­mer ikke til å ta over i Norge.

    Det går ikke an å for­lange at folk som hver­ken er eller øns­ker å være poli­tiske akti­vis­ter, skal være poli­tiske akti­vis­ter.

    Fore­stil­lin­gen om at ting skjer ved hjelp av poli­tiske aksjo­ner, og at de ikke skjer i fra­vær av poli­tiske aksjo­ner, tren­ger slett ikke sam­svare med vir­ke­lig­he­ten.

    • Jan Mysen

      Sitat: “Islam kom­mer ikke til å ta over
      i Norge”

      Med all respekt, om Islam kom­mer til å
      bli den domi­ne­rende religion/ideologien i Norge i frem­ti­den er noe hver­ken du
      eller jeg vet. Hadde du i 1965 stilt en van­lig nord­mann spørs­må­let om nord­menn noen­sinne
      kom­mer til å ende opp som mino­ri­tet i egen hoved­stad i løpet av de neste 70 årene så ville denne antage­li­vis
      ha trodd du var gal. Det fin­nes også tall­rike eksemp­ler på ikke-mus­limske land som
      har blitt over­tatt av Mus­li­mer i rela­tivt kjapt tempo, som f.eks Kosovo og
      Liba­non.

      Nei, det er rik­tig at alle ikke kan være
      poli­tiske akti­vis­ter, men det går an å for­vente at de som er vil­lige til å ta på seg denne rol­len ikke blir lat­ter­lig­gjordt fordi de er ’enfol­dige’ av
      per­soner som burde være deres poli­tiske alli­erte. Det
      burde også gå an å for­vente at de ikke lat­ter­lig­gjø­res av disse ’alli­erte’ slik at
      andre som kank­sje kunne ha frem­met et mer kon­sist poli­tisk bud­skap nøler med å
      til­knytte seg slike orga­ni­sa­sjo­ner. MSM gjør en vel­dig kapa­bel jobb i så
      hen­sende, document.no behø­ver ikke å være dis­ses nyt­tige idio­ter.

      Og det er besyn­der­lig hvor­dan per­soner
      som til­syne­la­tende er vel­dig bekym­ret for nor­ges frem­tid ikke gid­der å gjøre
      annet enn å skrive inn­legg på inter­net. Hvis en per­son fryk­ter at båten en befin­ner seg ombord på er iferd med å synke så fore­tar denne de nød­ven­dige
      reparasjoner/tiltak for å for­hindre at denne hava­re­rer. Man sit­ter seg ikke ned
      å begyn­ner å klage over hvor for­fer­de­lig situa­sjo­nen er uten å foreta seg noe
      som helst, og man begyn­ner ihvert­fall ikke å lat­ter­lig­gjøre dem som aktivt for­sø­ker
      å for­hindre at skuta syn­ker.

      • Chris­tian Skaug

        Jeg tror bare du må venne deg til at vi gjør det vi synes er rik­tig, og at vi ikke nød­ven­dig­vis går god for pre­mis­sene dine, ei hel­ler den litt mili­tære måten å reson­nere på. Vi er jo mest opp­tatt av at folk tar de ideo­lo­giske bril­lene av og begyn­ner å obser­vere de vesent­ligste tin­gene ved vir­ke­lig­he­ten. Det er en pre­po­li­tisk ånds­kamp, om man vil ord­legge seg på den måten, og virk­nin­gene av en vel­lyk­ket sje­le­lig strid ville ganske sik­kert være gode. Men hva det kon­kret måtte avføde poli­tisk, er da alde­les uten­for vår inn­fly­tel­ses­sfære. Hvis det ikke sam­sva­rer med for­vent­nin­gene dine, then so be it.

        • Jan Mysen

           

          Vel, det er greit at enkelte kun vel­ger dia­log og inter­nett­skri­ve­rier,
          men man kan ikke akku­rat hevde at dette har hatt noen sær­lig posi­tiv effekt mot
          utbre­del­sen av multi­kul­tu­risme og Islam i Norge så langt, og det er også mye mulig at
          fra­væ­ret av direkte poli­tiske aksjo­ner av nord­menn som mot­set­ter seg
          poli­tik­ken som føres på områ­det har til­rette­lagt for dagens situa­sjon.

          • Chris­tian Skaug

            Det er svært vans­ke­lig å si noe om hva som er effek­ten av dette eller hint, for vi kan ikke gjøre noe labo­ra­to­rie-eks­pe­ri­ment med å unn­late å eksis­tere i et annet uni­vers og obser­vere for­skjel­lene.

          • Jan Mysen

            Det er
            ikke rik­tig. Det fin­nes en rekke empi­riske data som til­sier at masse­pro­te­ster har
            en posi­tiv effekt og at poli­ti­kere tar disse til etter­et­ning, jfr med Leip­zig,
            Buchare­sti, Kairo osv.. 

          • Chris­tian Skaug

            Jada, jeg er på det rene med at fol­ke­lig opp­stand kan ende med revo­lu­sjon. Skal man for­stå det slik at du øns­ker en revo­lu­sjon? I så fall må vi vel skuffe deg enda en gang.

          • Jan Mysen

            Nei, ikke
            nød­ven­dig­vis revo­lu­sjon,
            men mye mer poli­tisk enga­sje­ment, poli­tiske mani­festa­sjo­ner og mindre til­bake­hol­den­het når det
            gjel­der det å kon­fron­tere sty­res­mak­tene om det uto­piske nye Norge. 

      • jonei­rik

        Med all respekt, om Islam kom­mer til å
        bli den domi­ne­rende religion/ideologien i Norge i frem­ti­den er noe hver­ken du
        eller jeg vet.”

        Jo, det vet dere egent­lig begge to godt. Nav­net ‘Norge’ opp­står i for­bin­del­sen med krist­nin­gen av det utsnit­tet av jor­dens over­flate (pluss minus) som bærer dette nav­net. Det geo­gra­fiske utsnit­tet kan for­andre seg, selv­føl­ge­lig, men det kan ikke avskjæ­res fra sin opp­rin­nelse, bli til noe helt annet og hete det samme. Å for­andre hele “folke­sje­len”, et i dag bann­lyst ord, selv­føl­ge­lig, er ikke gjort på en gene­ra­sjon eller to. Selv ikke når man, som de viten­ska­pe­lige ideo­lo­gi­ene, utslet­ter den kul­tur­bæ­rende befolk­nin­gen indu­stri­elt. Selv ikke når en stat fører total krig mot sine egne bor­gere over flere gene­ra­sjo­ner, som i Kina og Nord­korea, lyk­kes det helt. Når norske ideo­lo­ger pri­ser marx­is­men for all denne elen­dig­he­ten er det egent­lig mest av alt ynke­lig; de vil gjerne feire Pol Pots tri­umf over folke­sje­len, men så blir de min­net om at hel­ler hans desi­me­rings­pro­gram var sterk gift nok. 

        Det som skjer er at de sosiale inge­ni­ø­rene blir vik­let inn i den kul­tu­ren de føler seg satt i ver­den for å for­peste, for så grad­vis å assi­mi­le­res inn i den og føre den videre. Noen av de aller sterk­ste demo­krati­for­ta­lerne i Ves­ten i dag er inn­vand­rere. De er uvur­der­lige part­nere i kam­pen mot venstre­si­dens tota­li­tære idioti. 

  • jonei­rik

    Jeg så den her i går: http://www.youtube.com/watch?v=h7ewh5k5-gY

    Da vi kom til Bjerg­pre­ke­nen og “Blessed be the peace­ma­kers … for they are the child­ren of God” kom jeg til å tenke på Erik Sol­heim og Jonas Gahr Støre. Ikke fordi det endte så fre­de­lig i Sri Lanka, eller fordi fre­den bæres frem av Hamas, på ingen måte. Men hel­ler for det til­syne­la­tende alt­do­mi­ne­rende selv­bil­det som “peace­ma­ker”, dvs. “Guds barn”. 

    Det er mye inter­es­sant å finne i ulike beskri­vel­ser av Puri­ta­nerne. Puri­ta­nis­men er den for­tiede hem­me­lig­he­ten om Norge og venstre­si­den, kan det virke som. De svenske til­stan­dene kom­mer også til sin rett innen­for en puri­tansk syns­vin­kel. Varia­be­len er de teks­tene (i dag vil vi si teori­ene) hver puri­tansk beve­gelse leg­ger til grunn. 

    Their inter­pre­ta­tion of scrip­tu­res was a harsh one. They emp­ha­sized a
    redemp­tive piety. In prin­ciple, they emp­ha­sized con­ver­sion and not
    repres­sion. Con­ver­sion was a rejec­tion of the “world­li­ness” of society
    and a strict adhe­rence to Bibli­cal prin­cip­les. While repres­sion was not
    encoura­ged in prin­ciple, it was evi­dent in their actions. God could
    for­give any­thing, but man could for­give only by see­ing a change in
    beha­vior. Actions spoke lou­der than words, so actions had to be
    con­stantly con­trolled.”

    Any devia­tions from the nor­mal
    way of Puri­tan life met with strict dis­ap­proval and disci­pline. Since the
    church elders were also poli­ti­cal lea­ders, any church infrac­tion was also
    a social one. There was no mar­gin for error.” 

    http://nd.edu/~rbarger/www7/puritans.html

    http://www.nytimes.com/1865/06/04/news/macaulay-s-description-of-the-puritans.html