Nytt

Noe av det mest besynderlige med islamiseringen av det offentlige rom, er at den langt fra alltid skjer som følge av krav fra islamister.

Rett som det er kan man bevitne et fenomen som mangler et eget navn, men som kanskje kan kalles foregripende islamisering eller føre var-islamisering, avhengig av hvilken oversettelse man ville foretrekke av «preemptive».

Denne gang er det håndballsporten i Risør som går foran og viser vei — til Mekka, om man vil. Det er altså tale om innovativ islamisering også.

For å gjøre det lettere for muslimske innvandrerjenter som vil delta i barneidrett, har Risør Håndballklubb utviklet en egen treningshijab. Hodeplagget er trolig det første av sitt slag her i landet.

Ideen om å lage en treningshijab for jenter med minoritetsbakgrunn, kom som følger av en kampanje fra Norges Håndballforbund om å få flere minoritetsjenter med i idretten.

Stine Ellefsrud er trener for minihåndball i Risør Håndballklubb. Hun håper at treningshijaben fører til at flere muslimske jenter blir med i idretten.

Ellefsruds hensikt er nok god, men mon tro om hun har tenkt på at medaljen muligens har en bakside?

La oss f.eks. anta at en muslim i sin tid kom til Norge etter å ha flyktet fra islamistiske regimer som gjerne så at alle kvinner på planeten iførte seg hijab snøggast. Hans sekulære datter blir håndballinteressert. Vil treningshijaben for henne fungere som en invitasjon til å prøve sporten?

«Preemptive» kan av og til også bety det samme som avskrekkende. For vedkommende unge sekulære muslimske kvinne ville håndballklubbens initiativ kanskje best beskrives som avskrekkende islamisering.

 

NRK Sørlandet: Utvikler treningshijab for minoritetsjenter