Nytt

Nye flamske allianse er blitt det største partiet i Antwerpen, og med det aktualiseres spørsmålet om hvorvidt Belgia kommer til å henge ihop. Omtrent samtidig er det blitt kjent at Skottland skal holde folkeavstemning om sin tilknytning til Storbritannia. To nyheter som føyer seg inn i rekken av kjente fenomener som uavhengighetsbevegelsene f.eks. i Catalonia og på Po-sletten.

Er vi vitne til en begynnende oppstykking av europeiske stater?

Det er langt fra sikkert. Kanskje er det snarere en utvikling i retning av en mer føderal modell i de samme statene. Store land som USA og Tyskland består som kjent av delstater som danner et forbund. Og Sveits er en konføderasjon av stater som sågar er uavhengige — med felles mynt, forsvar og utenrikspolitikk.

For landene nevnt innledningsvis kan disse politiske strømningene like gjerne være uttrykk for et ønske om noe større regionalt selvstyre enn det de har med dagens modell.

Dagbladet siterer da også den flamske lederen De Wever på ordet «konføderasjon», hvilket er helt i tråd med italienske Liga Nords skifte fra separatisme til føderalisme for noen år siden.

Det vil normalt være rike regioner som har ønske om svakere forbindelser til resten, ganske enkelt fordi de ikke ønsker å subsidiere andre — og slett ikke i dårlige tider. Er nå Skottland velstående nok til at de virkelig ønsker å klare seg på egenhånd?

Det er nok Catalonia, men vil de ha full avhengighet, med alt det innebærer? Ved å gå hardt ut og snakke om separatisme, kan man oppnå en forhandlingsposisjon ved å true med et destabiliserende worst case-scenario, for dermed å ende opp med langt mildere vare til slutt, uten at flertallet av innbyggerne på noe tidspunkt nødvendigvis ønsket full adskillelse. Denne formen for spill er ikke akkurat ukjent.

Noen regioner er så sammenvevet med resten av landet at det er vanskelig å tenke seg løsrivelse som noe realistisk alternativ. For Po-slettens vedkommende er det så sterke familiebånd til Sør- og Midt-Italia at det neppe blir noe folkekrav. I motsetning til Catalonia har de heller ikke et eget språk.

Kanskje er det Belgia som har det skarpeste skillet mellom sine to dominerende folkegrupper. Men om disse skulle inngå en konføderasjon eller splittes helt, ville det neppe ha større storpolitiske konsekvenser enn delingen av Tsjekkoslovakia. Det betyr ikke nødvendigvis all verden for tilknytningen til EU, for EU internt eller hva angår andre storpolitiske spørsmål.

En føderal modell ville imidlertid innebære store forandringer i hvert enkelt land. Den ville i endel tilfeller minske avstanden mellom borgere og beslutningstagere. En stor felleskasse langt borte blir noe mindre, og erstattes delvis av noe større lokale felleskasser. Eventuelle misforhold mellom dem som yter og dem som nyter ville komme klarere opp i dagen.

Det trenger ikke akkurat være noen dårlig idé hvis man får fjernet klart uheldige følger av overdreven sentralisme, som subsidier av korrupsjon eller lav produktivitet, men det er høyst betenkelig dersom det tvinger deler av befolkningen til betydelig dårligere skoler, sykehus og alderspensjoner. Man måtte holde tunga rett i munnen for å kutte på de riktige stedene.

Les også

-
-
-
-
-