Kommentar

Det er ikke sant som noen av og til synes å mene, at de store mediene ikke offentliggjør nyheter som forteller noe om hvor vi går som samfunn. Dét gjør de ikke så sjelden, men de fremheves bare unntaksvis i den grad de fortjener, og de kommenteres enda sjeldnere.

Et godt eksempel er dagens nyhet fra NRK Trøndelag — via Trønder-Avisa — om at det er blitt opprettet 17.000 statlige stillinger i løpet av de sju årene som er gått siden de rød-grønne kom til makten.

En umiddelbar observasjon er naturligvis at distriktskontorer og lokalmedier ofte er flinke til å komme med gode saker. For NRKs vedkommende er man i hovedkvarteret ikke alltid like flinke til å ta dem med i riksnyhetene.

Så også denne gang, for NRK Trøndelags nyhet var i lesende stund ikke å se på forsiden hos nrk.no. Og går man til distriktskontorets hjemmeside, er vinklingen i overskriften en helt annen: «3 av 10 nye jobber til Oslo», og Nord-Trøndelag fikk færrest. Ikke et ord om at det bare dreier seg om statlige stillinger, ei heller det eksakte antall.

For den mest informative kombinasjonen av overskrift og ingress må man gå til RSS-feeden over NRKs nyheter fra hele landet. Men hvor mange er det som til daglig scanner nyhetene med Google Reader eller annet lignende verktøy? Får ikke de aller fleste servert nyheter slik de anrettes på nettpublikasjonenes forsider? I så fall blir man også servert fruktene av arbeidet gjort med tanke på å senke informasjonens kvalitet.

Hvorom enn er, resultatet av denne triste tingenes tilstand er at en viktig nyhet går de aller fleste hus forbi, med P4 som ett av ytterst få unntak. En skarve lokalavis lager altså en nyhet av stor nasjonal interesse, som ikke får den fortjente gjenklang.

Jeg mener, var ikke statsadministrasjonen allerede stor nok? Er det ikke verdt å problematisere at vi får et mindre og mindre normalt arbeidsliv? For mens yrkesbefolkningen for en generasjon siden stort sett enten var ansatt i det private nærlingsliv, eller arbeidet i det offentlige som helsepersonell, lærere etc., så har vi i dag en eksplosjon av administrativt ansatte som ikke gjør fornuftig arbeid (samtidig som eldre vanskjøttes og samfunnets beslutningstagere ikke får informasjonen de trenger). Betegnende nok får vi ikke vite hva disse sytten tusen menneskene driver med i arbeidstiden.

Til det kommer et voksende trygdeproletariat og en hel klasse av overveiende innvandrere i dårlig betalte jobber. I den andre enden av spekteret har man den oljesmurte lønnsadelen. Totalt sett fire forskjellige verdener som i manns minne enten knapt eksisterte eller var av mer beskjedent omfang.

Hvis samfunnet blir mer atomisert og folk i Norge ikke kjenner hverandre så godt lenger, kunne det kanskje være en bra start å snakke litt mer om disse tingene, snarere enn å late som om landet er omtrent som det var. Flere politiske partier taler i sine programmer varmt om bevaring av lokalsamfunn. Da er vel tiltagende fremmedgjøring overfor såvel omgivelsene som andre mennesker et viktig tema?