Nytt

Det er ikke bare i Mali ekstremistgrupper ivrer for ødeleggelsen av historiske monumenter de anser som uislamske.

I Nord-Afrika har det vært lange tradisjoner for å ære sufier ved deres gravsteder, litt som katolsk helgendyrkelse, men kanskje aller mest likner det på hvordan man i ortodoks jødedom ærer avdøde rabbier der de er blitt gravlagt.

I det nye Libya, som vel er blitt temmelig anarkistisk, er sufihelligdommer i byer som Zliten og Misrata blitt ødelagt, og en lang rekke moskeer i Tripolis gammelkvarter er blitt mål for religiøse ekstremisters ødeleggelseslyst.

Siste variant av dette skjedde i Osman Pasha-madrasaen i Tripoli, der 30 graver ble ødelagt da rundt 200 salafister kom tungt bevæpnet, og utstyrt med pressluftbor for å rasere gravstedene.

I tillegg fjernet de en lang rekke historiske tekster fra biblioteket.

Når man stadig blir vitne til denne formen for kulturell vandalisme, drevet frem av religiøs purisme, ja da er det vanskelig å unnslippe tanken om at lite annet enn strenge fysiske trusler er nødvendige for å forhindre slike handlinger.

Og, det igjen gir en ubehagelig bismak på at det kanskje ikke bare var hensiktsmessige fiendebilder uten rot i virkeligheten diktatorer som Ben Ali, Mubarak, Bouteflika-regimet i Algerie og endog Ghadafi benyttet seg av, men at de kjente meget vel til høyst realistiske trender i samfunnsutviklingen, dersom de selv ikke var villige til å ha et brutalt styresett for å hegne om en slags sekularisme.

http://abna.ir/data.asp?lang=3&id=343787

Les også

Les også