Nytt

Tunisia, som i årtier har vært regnet som araberlandenes mest liberale og sekulære land, er i en ideologisk brytningstid etter at diktatoren Ben Ali ble kjeppjagd ut av landet etter høyst berettigete folkelige protester, og det til islamistpartier å være, svært så moderate Ennadha kom til makten.

Det sekulære Tunisia er overhodet ingen svak maktfaktor, men er aktiv og aktivistisk overfor hvordan liberaliseringen av Tunisia også har åpnet opp rommet for reaksjonære krefter Ben Ali og hans forgjenger Bourghiba særlig var på vakt mot, og anvendte som skremselbilder de rettferdiggjorde sine brutale styrer med. Slik som salafistene.

Men hva med Ennadha, selv? Hvordan beter de seg?

Nylig ble de heftig kritisert av journalister for å ville plante sine folk i nøkkelstillinger i redaksjonene, Ennadhas leder, Rachid Gennouchi, har hatt en konsekvent linje der han velter seg i «sionisme»-kritikk, men samtidig vært krystallklar på at Tunisias egne jøder er fullverdige, aktete borgere av Tunisia, og har skarpt fordømt svovelpredikanter som har hisset til generelt, uspesifisert jødehat. Ennadha har også ved flere anledninger fordømt salafistenes vilje til trakasserende vigilantevirksomhet (eksempelvis ved universiteter), men har samtidig understreket at salafistene også har en legitim plass i det nye tunisiske samfunnet. Ennadha gikk tidligere iår imot å innføre sharia som basis for den nye grunnloven, men utstedte en sterkt kritisert formulering om at kvinner var komplementært til mannen, som et slags vakkert vedheng eller smykke?

Nylig fremmet de et lovforslag for parlamentet om å skjerpe straffene for blasfemiske/religionsstøtende utsagn.

Signalene fra Tunisias største parti er derfor sterkt variable, og de sekulære sjiktene i Tunisia nærer betydelig skepsis mot dem.

Det siste i rekken av eksempler på det sekulære sjiktets demonstrative årvåkenhet mot tendenser de opplever som farlige, er at hundrevis av kunstnere nå går til solidaritetsaksjon for to tunisiske kunstnere som står anklaget for «forstyrring av den offentlige orden» grunnet deres kunstutstilling i juni.

Nadia Jelassi hisset opp de religiøse gemytter med en steinskulptur som viste kvinner som ble steinet, mens Ben Slama vil risikere, hvis han vender tilbake til Tunisia, for å ha forstyrret den offentlige orden ved å ha laget en fotoinstallasjon av maur som «stavet» frasen «Til Guds ære».

Nadia Jelassi ble innkalt til avhør, der hun ble utsatt for en temmelig absurd og nedverdigende prosedyre, nemlig en oppmåling av ansiktsformen hennes med linjal(!).  Hva slags dyr monne hun være tro? Kanskje et menneske, eller noe helt annet, spør man seg uvilkårlig.

Lederen for en kunstnerforening er usedvanlig krass, og sier om regjeringspartiet Ennadha:

«Their intention to do so is no longer in doubt, it is a reality. They want things to regress, they want us to become like Afghanistan. But, it will never happen, that model will never work here, our history has way too many progressive figures for that to happen,”

Situasjonen i Tunisia må regnes som høyst uavklart, det er MANGE tunisiere som er villig til å kjempe med nebb og klør for å unngå en religiøs fanatisering av samfunnet sitt. Nettopp derfor, fordi Tunisia har en langt sterkere og bedre ideologisk grunnet sekularisme enn for eksempel Egypt så er Tunisia selve nøkkel-landet for å forstå det reelle potensiale i den såkalte «arabiske vår».

http://www.tunisia-live.net/2012/09/03/campaign-to-defend-artists-accused-of-disturbing-public-order/

Les også

Les også