Sakset/Fra hofta

I en uvanlig hardtslående lederkommentar til sykehusvolden begått av innvandrere bosatt i Vollsmose, skriver Jyllands-Posten at den vil ha seg frabedt import av voldskultur. Lederen legger ansvaret for problemets bekjempelse på voldsmennenes naboer:

Problemerne bliver ikke løst, inden flertallet af lovlydige beboere i ghettoerne gennem handling markerer, at de ikke accepterer import af mellemøstlig voldskultur til det nye hjemland, og at forskruede æres- og machobegreber ikke er gangbare værdier i Danmark. Endelig må det være slut med i den offentlige debat at omtale indvandring som et samlet begreb. Giv os gerne indvandring. Masser af indvandring. Giv os masser af mellemfolkelig udveksling. Men fri os fra import af mellemøstlig og arabisk voldskultur.

Mon tro om ikke Danmarks største avis både driver ønsketenkning og legger en altfor stor byrde på skuldre som ikke er brede nok.

For gitt at man i praksis importerer utenlandske kulturer ved ikke å gjøre noe av betydning for å stanse utviklingen av ghettoer, hvordan kan man forvente at de samme kulturenes syn på vold ikke skal følge med på lasset? Alle kulturer har jo også en voldskultur. Hvordan skulle det være mulig å fjerne voldskulturen fra resten av kulturen ved et slags kirurgisk inngrep av sosiologisk art? Ville nordmennene klart det? eller amerikanerne?

Og hvordan tror man at de fredelige og saktmodige personene tilhørende voldsmennenes kultur skal klare å løfte seg selv etter håret og ta et oppgjør med disse personene i sin midte som målbærer et syn på vold de samme kulturene har båret med seg siden tidenes morgen?

Det er som å be sicilianerne om å utrydde mafiaen uten ekstern hjelp, hvilket ville være en ansvarsfraskrivelse. Nå er det klart at mafiaen ville forsvinne i morgen dersom alle innbyggerne på øya våknet i morgen med et nytt sett av holdninger, men denslags forhåpninger tilhører skjønnlitteraturens eller miraklenes verden: man kan drømme eller sette sin lit til høyere makter.

Den som blir ranet i helt bestemte strøk i endel søritalienske byer, kan ikke regne med at vitnene til hendelsen vil huske noe av den i politiavhør. Og den som drar til Vollsmose i den hensikt å trekke vitner mot voldsmennene fremfor en domstol, vil nokså raskt støte på lignende problemer.

Avisens kraftsalve må derfor betraktes som et fortvilet nødrop.

 

Indvandringen