Nytt

Der Spiegel skriver om hva som skjedde i kulissene da EU-lederne i slutten av forrige uke ble enige om blant annet å gi det europeiske redningsfondet adgang til å kjøpe statsobligasjoner for å få ned rentene på italiensk og spansk gjeld. Det som fant sted, var i korthet at Mario Monti overlistet Angela Merkel.

Tysklands statsminister trodde nok hun hadde fått en mer forutsigbar italiensk kollega da den tørre økonomiprofessor Monti erklærte seg som tilhenger av innstramninger og strukturelle reformer, samt den bebudede vekstpakken som Merkel trengte for å blidgjøre sine tyske politikerkolleger.

Men under forhandlingene snudde Monti — uventet for Merkel — 180 grader på det siste punktet, og satte som betingelse at noe ble gjort for å få ned de hardest gjeldsrammede landenes statsrenter, under den ikke altfor dulgte antydning om at eurosonen i motsatt fall ville havne i et kaos som risikerte å gjøre uopprettelig skade.

Spania var naturligvis enig, og tungen på vektskålen ble Frankrikes nyvalgte president Hollande, som i motsetning til sin forgjenger Sarkozy ikke tok Merkels side, noe Monti nok hadde regnet med på forhånd.

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt forstod hvor det bar og kalte Montis taktikk for utpressing, men hun hadde ingen stemme da eurosonens ledere fattet sine vedtak senere på natten.

The Italian prime minister should not believe that escalating the conflict would change anything, Merkel said, and pointed out: «I have to fly to Berlin at noon tomorrow for a vote in the Bundestag.» But Monti stood his ground, knowing how much leverage he had. The markets were waiting for a decision. «Go ahead and fly home on Friday, and have them vote in Germany,» he told Merkel. «I have until Sunday, and I’ll wait until you return.»

He didn’t have to wait that long. Less than 10 hours later, he had the chancellor where he wanted her. Merkel relented and rubber-stamped what she had previously rejected.

 

German Dominance in Doubt after Summit Defeat