Nytt

Den første omfattende undersøkelse av antijødiske holdninger i Norge, viser at 12,5 prosent av befolkningen har et negativt forhold til jøder.

En slik undersøkelse rommer mange tall. Poenget må være å trenge bak tallene og tolke dem på riktig måte. NTBs versjon:

Hele 19 prosent sier seg enige i at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Nesten hver femte nordmann tror altså på en slags jødisk, verdensomspennende konspirasjon.

Og hver fjerde nordmann, 26 prosent, mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

Undersøkelsen viser at hver tiende nordmann, eller 9,7 prosent, viser antipati mot jøder, mens 8 prosent sier de ikke vil ha jøder som nabo eller venner. Det er noe mindre forekomst av jødefiendtlige holdninger hos kvinner, unge og dem med høyere utdannelse enn hos menn, eldre og dem med lav utdanning.

Flere tall forblir uforløst. Koordinator Øivind Kopperud reagerer på at 38 prosent ser en parallell mellom Israels behandling av palestinerne og nazistenes behandling av jøder. Samtidig sies det at 75 % med propalestinske standpunkt ikke er antisemittiske. Er det mulig at tallene kan sprike så mye?

Han viser i tillegg til tallene nevnt ovenfor også til at 38 prosent likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig, at en av fire mener at jøder i dag utnytter minnet om holocaust til sin egen fordel, og at 12 prosent gir jødene selv skylden for at de er blitt forfulgt. I Sverige er tilsvarende tall 2 prosent, i Tyskland 10 prosent.

Analysen viser at halvparten av dem som støtter radikale, palestinskvennlige standpunkter, ikke har antisemittiske holdninger. Blant dem som støtter moderate, propalestinske holdninger er det 75 prosent som ikke viser noen antisemittisme.

– Sammenhengen mellom antisemittiske og antiisraelske holdninger er altså mer kompleks enn en ofte polarisert offentlig debatt iblant vil ha det til, selv om det opplagt ikke kan løsrives fra hverandre, sier Kopperud.

For at en undersøkelse skal ha troverdighet bør forfatterne av rapporten være nøye med premissene og sin egen forståelse av sammenhenger. Det er mange hensyn å ta, og mange forskere forsøker å kamuflere at de «tar hensyn».

Vil noen underkaste rapporten den nødvendige kritiske gjennomgang?

Begrenset, men klar antisemittisme i Norge