Rettssaken i sal 250 sluker det meste av våre ressurser, slik den gjør for andre, og slik vil det være ut over våren. Er det riktig disponering av tiden?

Som kjent mente syv av ti at 22/7 er overdekket, men det var før rettssaken begynte. Det er imidlertid grunn til å tro at publikum fortsatt føler et ubehag og ønsker å holde det på avstand. De ville tatt inn mer, hvis det hadde gitt noen svar. Men de kommer ikke. Derfor virker dekningen opprivende og destruktiv.

Folk vegrer seg på den måte de kan: ved å søke tilflukt i hverdagen. Det er den viktigste arenaen for folks liv. Det er den som får våre liv til henge sammen og gir dem mening.

Det er vanskelig få å øye på noen mening med Utøya. Og det som har utspilt seg i rettsalen har bare demonstrert hvor abnorm gjerningsmannen er.

Hvorfor skal vi dekke noe som alle andre gjør med mye større ressurser?

Fordi mediene like mye beskriver seg selv som det som foregår i vitne/tiltaleboksen.

Dette er en den viktigste rettssaken i Det nye Norges historie. Rettssaken mot Quisling var oppgjøret med krigen, Treholt-saken var oppgjøret med den kalde krigen, og denne saken handler om hva og hvem vi er. Eller: det er hva gjerningsmannen sier. Skal vi tro ham? Mediene er tilbøyelig til å ta hans ord på alvor. Nettopp derfor er det så viktig å høre hva som blir sagt. Det finnes helt andre tolkninger.

Hvilke man faller ned får konsekvenser for synet på ytringsfrihet og politikk for lang tid fremover. Mediene har investert så mye politisk kapital i saken at de er blitt aktører.

Men denne uken kunne man se hvordan Anders Behring Breivik opptreden slo inn i kommentatorens verden: Det var merkbare endringer i synet til Harald Stanghelle, Hanne Skartveit, Anders Giæver og John Olav Egeland. De var rystet og tok inn over seg at denne mannen lever i sitt eget univers, og det er ikke umiddelbart lett å se noen sammenheng med «meningsfeller».

Psykiatri eller politikk? Svaret vil bestemme grensene for hva som kan sies i lang tid fremover.

Denne helgen dro Christian Skaug hjem til Italia, og red. blir sittende alene i VG-auditoriet. Tiltalte har en dag igjen, og så får vi se hvor tett vi skal følge saken. Det kan være sunt å trekke seg tilbake, og reflektere på avstand.