Sakset/Fra hofta

Lørdagens demonstrasjon og motdemonstrasjon i Århus, med påfølgende «ballade», var instruktiv på flere måter.

Europa har idag en høyrefløy som særlig kretser rundt innvandring og islam, men også henter næring fra utenforskap, tilsidesettelse og følelse av ikke å bli verdsatt, av å være mindreverdig på flere måter.

Mediene er en deltaker, selv om de later som om de kun dekker. De fremstiller høyrefløyen som mer negativ og smalere enn den er for å diskreditere den.

På den motsatte fløy finnes en besteborgerlig politisk korrekthet, som føler seg kallet til å forsvare Mangfoldet og den gode sak. De har sine selvoppnevnte stormtropper – som befinner seg langt ute på venstre fløy; med navn som autonome, antifa, blitz’ere. Det nye er at de har fått tilsig av like kampvillige menn fra Midtøsten og Nord-Afrika. Dette er en falang som ikke bare går løs på høyrefløyen, men også politiet. De kler seg i sort, fascismens farge, og er ofte maskerte. Mennene fra Midtøsten roper Allahu akbar og bærer sorte flagg med krigerske Koran-vers og andre krigstegn. Det er vold i luften der de dukker opp.

Mennene – det er mest menn – som samlet seg i Møllerparken i Århus lørdag: English Defence League, Danish Defence League og Stop islamiseringen av Danmark og Norge, SIAD og SIAN, er ytterliggående i ord og handling, dvs. deres varemerke er konfrontasjon. På youtube ligger en opptak av EDLs markeringer i britiske byer. Man velger seg ofte byer med mange muslimer. Det gir stort politioppbud og bråk. Nå ønsker de feks. å marsjere gjennom Tower Hamlets i London. EDL kan påberope seg at de vil vise at de ikke lar seg presse ut av britiske byer, men det virker i manges øyne som de ønsker konfrontasjon. Som videoene viser er det mange blant EDL som ser ut til å trives med bråk. De fleste vanlige mennesker blir skremt.

Storbritannia har en lang tradisjon for ruffians, rowdy typer, ikke bare fotballhooliganer, men helt tilbake til Dickens tid, og enda lenger. Dette er en samfunnsklasse land som Norge og Danmark i liten grad kjenner.

Voldsvillighet

Her hjemme i Skandinavia er det venstrefløyen som har gitt seg selv rett til å bruke vold på samfunnets vegne. Også mot politiet. Det skurrer kraftig.

En del av blitzerne har en oppførsel som gjør at de like gjerne kunne havnet på motsatt side.

Når publikum ser bilder av volden i Århus og hører ordet høyreekstrem, er det de venstreradikale denne betegnelsen passer på.

Mediene gjør ikke noe forsøk på å forklare den manglende logikken.

Medienes ansvar

Det er den farligste biten i puslespillet. Mediene er aktører uten å stå frem som det.

English Defence League og deres avleggere er ikke noe forbilde, men den tendensiøse stemplingen av alt på høyrefløyen, og tausheten om den venstreradikale og muslimske volden, skaper et stort tillitsvakuum. Det vakuumet vil noen fylle.

Studer Kim Møllers beskrivelse av demonstrasjonen i Århus: Et par ord om gårsdagens demonstrationer… Det er et skremmende scenarie som avtegner seg. Kun politiets klokskap og styrke forhindret alvorlige voldsepisoder. Det er ikke sikkert man er like heldig neste gang.

Som sindig borger kan man tenke: EDL og deres kumpaner er ikke de forbundsfeller man kan ønske seg. Det er ikke slik man påvirker opinionen.

Men en større trussel er kombinasjonen av voldsekstremister på venstre og islamistisk hold, og en presse som holder sin beskyttende hånd over dem.

I Danmark er det allerede de på venstresiden som ser faren:

En blogger på det venstreorienterede nedmedie Modkraft, Elizabeth Japsen, mener, at de voldelige aktivister skader arbejdet mod den anti-islamske højrefløj.

«Hvor gerne de (aktivisterne, red.) end ser sig selv som militante antifascister, er de en flok småborgelige individualister, der ikke forstår betydning af en massebevægelse,» skriver hun på modkraft.dk.

«De tror, at deres «heltemodige » indsats mod fascisterne vil skræmme dem væk fra gaden – at den vil inspirere til mere modstand. Ikke alene er det grundlæggende en fejlantagelse – for de opnår kun at skræmme folk væk fra os, at sætte os i dårligt lys. De er ovenikøbet en flok amatører! De kommer slaskende i sidste øjeblik og formår end ikke at få tævet fascisterne,» skriver hun.

Men i Norge er det fortsatt Utøya og Anders Behring Breivik som henger tungt over debatten. Man greier ikke fri seg fra den rollelisten man selv har stilt opp. Alt som skjer blir en bekreftelse.

Men hvis det går slik en farlig høyrebølge over Europa, hvordan kan det ha seg at det var bare 200 demonstranter i Århus lørdag, når det kom folk fra Storbritannia, Tyskland og Norge?

Hvis Geert Wilders parti er like anløpent som EDL, de slås villig sammen av norsk presse, burde det ikke da vært langt flere?

Bare disse enkle spørsmål viser at pressens fremstilling halter: høyrefløyen er et langt mer sammensatt og broket fenomen. Men det er politisk opportunt å slå dem alle i hartkorn med de verste.

Dette er en farlig strategi, som vil øke voldsrisikoen. Med sin fremstilling setter pressen selv seriøse meningsytrere i fare og gjør det risikabelt å delta i den offentlige debatt.

Når det passer vil mediene gjerne ha en kommentar fra såkalte islam-kritikere. Da later man som ingenting.

Det vi med temmelig stor sikkerhet kan anta er at det vil komme nye konfrontasjoner. Det kan se ut til at venstreekstremister og islamister får overta det offentlige rom uten at mediene protesterer. Det er en farlig utvikling. Folk ser det de ser, og vil trekke sine konklusjoner.