Nytt

I november i fjor ble SOS Rasisme av tingretten dømt til å betale ca. 10 millioner kroner til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) etter å ha skaffet seg statsstøtte ved hjelp av falske medlemstall. Namsmannen hadde i forkant av dommen tatt beslag i eiendelene til SOS Rasisme, som dessuten var blitt politianmeldt for bedrageri av det etterhvert ansvarlige departementet.

De beslaglagte eiendelene omfattet også fast eiendom i Oslo, Trondheim og Haugesund som organisasjonen kontrollerte gjennom sitt heleide selskap Aktivisteiendom A/S, hvis daglige leder Kjell Gunnar Larsen også er såvel daglig leder som hovedkasserer i SOS Rasisme.

Blant innehavere av pant i disse eiendommene er banker og SOS Rasismes advokatfirma, som på denne måten har forsøkt å sikre seg oppgjør for arbeidet med å representere organisasjonen. Et slikt oppgjør vil kunne skje til fortrengsel for andre kreditorer dersom eiendommene skulle bli tvangssolgt for å innfri kravene mot organisasjonen, vel å merke om disse blir opprettholdt etter ankesaken som ventes å komme opp i desember.

I utgangspunktet skulle en tro at det etter beslag i eiendommene ikke ville være mulig for SOS Rasisme å påføre disse flere panteheftelser.

Men en oversikt av 3. februar over tinglyste panteheftelser som Document er blitt forelagt, viser at det den 27. desember, altså mellom jul og nyttår, ble gitt pant i en av eiendommene i Trondheim til Haugesund SOS Rasisme og Kjell Gunnar Larsen personlig, pålydende henholdsvis 900.000 kroner og tre millioner kroner. Kort tid før tingrettens dom hadde dessuten Trondheim SOS Rasisme fått tinglyst retten til å leie den samme eiendommen til en gunstig pris i 40 år.

Under normale omstendigheter ville Larsen i egenskap av daglig leder trolig ha fullmakt til å kunne gi seg selv panterett på SOS Rasismes eller Aktivisteiendoms vegne, om enn det for uinnvidde fremstår som en nokså bemerkelsesverdig organisasjonspraksis, gitt at han kan tenkes å benytte heftelsen til egen vinning.

Egen lomme til side, det hele virker som indikasjoner på et nøye gjennomtenkt forsøk på å tilgodese organisasjonens lokallag, som er separate enheter, slik at SOS Rasisme sentralt blir eneste skadelidende i prosessen som er igangsatt.

Det store spørsmålet er imidlertid: Hvordan var det overhodet mulig for Kjell Gunnar Larsen og Haugesund SOS Rasisme å bli innehavere av tinglyst, altså rettslig vernet, pant i en eiendom beslaglagt av namsmannen?