Finansministrene i eurosonen er blitt enige om en ny «redningspakke» for Hellas, og har gitt tilsagn om nye lån til det konkurstruede landet på 130 milliarder euro — penger som langt på vei vil gå med til å refinansiere gammel gjeld. For å holde karusellen gående forplikter grekerne seg til ytterligere nedskjæringer i de offentlige utgiftene, hvilket på kort sikt vil resultere i lavere BNP og dermed enda høyere gjeld sett i forhold til det landet produserer.

Tanken bak det hele er nok at grekerne skal tvinges til lavere lønn — en slags erstatning for devaluering gitt at man er i en pengeunion — og fra offentlig til privat virksomhet, to strukturelle endringer som i det lange løp burde gi større konkurranseevne på det internasjonale markedet — i teorien.

Spørsmålet er om landet tåler hestekuren. Et demoralisert folk som mister sine dyktigste borgere og ellers ikke ser noe lys i tunnelen, kan vanskelig løfte seg selv opp etter håret. Lavere priser kan bidra til å erobre større markedsandeler i bransjer hvor landet allerede opererer, som turismen. Men grekerne har ikke all verdens industri, og kan under enhver omstendighet ikke konkurrere med Kina og andre på pris. Skal man konkurrere på kvalitet behøves innovasjon. Til det kreves investeringer og menneskelige ressurser til et prosjekt man har tro på, men ideer eller fremtidstro er det ikke for mye av i Hellas akkurat nå.

ANNONSE

 

BBC: Eurozone ministers back 130bn-euro bailout for Greece

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629