Voldtektsgruppa i Kripos har sendt ut brev til 200 menn med anmodning om at de avlegger DNA-test. Testingen er ledd i arbeidet med å finne den som voldtok en jente på Tveita i Oslo i oktober ifjor.

Politiet tror gjerningsmannen bor i området. Testing
er en effektivt måte å eliminere uskyldige på. Personer som unndrar seg testing kan regne med politiets søkelys.

Politiet finner metoden såpass interessant at de ønsker å bruke den i tilsvarende tilfeller, som drapet på Hila Feste i Os.

Men metoden har også sine kritikere.

Nå har Voldtektsgruppa i Kripos sendt ut brev til om lag 200 menn i den aktuelle aldersgruppa som bor eller har bodd i området. Der blir de bedt om å avgi en DNA-prøve frivillig.

Politiet tror at DNA-testingen vil kunne bli et viktig verktøy i tiden som kommer.

– Vi har spor som gjør at vi tror at gjerningsmannen er fra dette området. Hvis det å kunne utelukke flere personer er av verdi, vil denne typen etterforskning være til hjelp i slike saker, sier Cecilie Lilaas-Skari, leder av Voldtektsgruppa hos Kripos.

Random DNA-testing reiser alvorlige motforestillinger: hva skjer med prøvene i ettertid? Hvor stort og finmasket nett kan politiet anvende? Finnes det feilkilder?

Alle politimenn bør se filmen Wrong Man med Henry Fonda.

Normalt ville en slik nyhet fått journalister til å reise bust, men nå så NRKs morgenanker Øystein Heggen det fra et sikkerhetssynspunkt.

Det kan være mange grunner til at noen ikke ønsker å avlegge en DNA-test. Kanskje vedkommende har andre forhold man ønsker å skjule, og de kan være av privat, ikke kriminell art. De nye metodene roper på en forfatter som kan skisser falgrubene.

Vil det feks. være like lett å be om DNA-prøver i et område med mange innvandrere, eller der det er blandet befolkning og en gruppe er mer positiv enn en annen? Vil man våge å håndheve testønsket overfor de gjenstridige? for bare å ta ett eksempel.

Ønsker at flere frivillige avgir DNA-prøver i voldtektssaker