Sakset/Fra hofta

Storbritannia låner 2,5 milliard pund i uken for å holde sin gjeld flytende. Hvordan skal det kunne påta seg nye forpliktelser – i forhold til EUs klimakrav eller innskudd til Pengefondet for å redde Hellas?

Christopher Booker i Daily Telegraph sier EU oppfører seg på en måte som brenner ned deres eget hus.

Man ødelegger demokratiet i landet som oppfant demokrati. Nå har grekerne også et annet ord: tragedie, og det som utspiller seg er virkelig en tragedie.

It is peculiarly appropriate that the country that gave the world the words “democracy” and “tragedy” should now be the beacon which alerts the world to the fact that the EU is extinguishing democracy – part of a wider tragedy that will eventually lead to the extinction of the EU itself.

Sham/Skuespill

Politikerne fører politikk etter maksimen: the show must go on. Men regnestykkene viser at det ikke holder.

Gjelden er allerede så stor at man burde foreta en drastisk revurdering av prioriteringene.

Hvordan kan Storbritannia, som låner 25 milliarder kroner i uken for å betjene sin gjeld, ha råd til å hjelpe andre?

But what of our own country’s part in this horrible drama?

It already seems an age since we were told, last June, that David Cameron had “won his fight” to prevent the EU extracting a loan of billions of pounds from Britain to help Greece pay off some of the colossal debt it has run up since it was so foolishly allowed to join the euro. The next move, we learned, was that we would have to lend the money anyway, not through the EU but through the IMF.

George Osborne still cannot promise that he will be able to resist this demand, even though he knows we are having to borrow an additional £2.5 billion every week just to pay for the ever-rising deficit on our own Government’s spending. Thus, in order to lend £17 billion through the IMF to Greece, which it will never be able to repay, we would have to borrow even more money than we are doing already.

Britiske skattebetalere har således påtatt seg en byrde på ytterligere 170 milliarder – for nothing. Pengene vil aldri bli tilbakebetalt.

De enorme sparepakkene man påtvinger grekerne vil ødelegge landet, og gjelden som de andre EU-landene forplikter seg til, på Hellas’ vegne, har de ikke råd til. Det er money for nothing. Alle taper.

Men EU holder masken. Det er det EU-systemet er flink til.

Storbritannia trykker penger. Bank of England har trykket 1.000 milliarder pund siden krisen begynte i såkalt Quantitative easing.

The latest contribution to this tragi-farce, it seems, is Sir Mervyn King’s decision to roll the printing presses and conjure a further £50 billion of imaginary money out of thin air. As Fraser Nelson explained in Friday’s Daily Telegraph, this will keep interest rates on annuities at rock-bottom, and thus rob Britain’s pensioners of an estimated £74 billion.

Hvis skuta lekker må hullene tettes. I stedet velger politikerne å satse på at pumpene holder.

Storbritannia har lovet EU at 32 prosent av energien skal være grønn innen 2020. Det er meget ambisiøst. For å sette fart i omleggingen subsidieres bygging av vindfarmer med milliardbeløp. Har Storbritannia råd til det? Har man råd til å være ekspansiv når økonomien er i nedgang?

Men politikken i Brussel reagerer ikke, og landene har ikke handlekraft til å rykke seg løs. Brussel er som en supertanker det tar lang tid å snu.

Det man ender opp med er det man forsøkte å unngå.

Man redder nå Hellas samtidig som man underhånden sier at landet er ferdig og bør ut av euroen.

Slik krisen fortoner seg nå, kan hele EU-systemet ryke. Reaksjonstiden er for lang, agendaene for forskjellige. Vi snakker om Europa, ikke USA. Da testen kom viser det seg at Europa fortsatt består av nasjonalstater, men de er bundet opp i et system som gjør dem handlingslammet. Og politikerne våger ikke se ned.

There were those of us who long ago came to see that the dream of building a politically united Europe had all the makings of a tragedy doomed eventually to end very badly, and to carry what remained of European democracy with it. But I confess that not even in our worst nightmares did we foresee that it would end quite like this. And even now the end game has hardly begun.

Democracy is ending in the land where it began
Greece’s plight has alerted the world to the way the EU extinguishes democracy.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også