Kommentar

Den europeiske sentralbanken ECB møtes i dag for å drøfte støttekjøp av obligasjoner slik at Spania og Italia ikke blir et nytt Hellas. Men mens øynene er festet på ECB og spillet på toppen, har Hellas beveget seg over i en ny fase: statsminister Antonis Samaras vil kutte nye 11 milliarder euro, som betyr kutt i pensjoner og helsevesen og forsvar. Men nå sier folk stopp. De godtar ikke mer. Hvis de overnasjonale fortsetter å presse Hellas vil det komme en eksplosjon.

Hellas er et land som har gått over fra å være i en nedadgående spiral til å havne på akutten. Samfunnet trues av oppløsning, og det handler om folks overlevelse. Det finner ikke folk seg i. Forstår de høye herrer i Brussel dette? Det virker ikke slik.

Nedskjæringene i Hellas har allerede resultert i sosial misære for et stort antall mennesker. De har måttet gå fra hus og hjem, og bo i parker. NRK Ekko hadde en hjerteskjærende reportasje fra Athen denne uken. Vi snakker om virkelig fattigdom, som slår bunnen ut av samfunnet og menneskenes liv.

Men troikaen – ECB, Pengefondet og kommisjonen i Brussel, vil ha enda større kutt. De har frosset 30 milliarder euro av pakken på 130 milliarder som det er vedtatt at Hellas skal få, hvis landet oppfører seg skikkelig. Det er det troikaen kommer til Athen fredag for å finne ut. Hellas er oppe til eksamen i oktober, da kommer rapporten som sier om grekerne fortjener å få de sperrede milliardene.

Troikaen later som om det er en styrt prosess, som om grekerne kan stramme livremmen enda noen hakk. De ser ikke at Hellas er i ferd med å gå opp i limingen.

Statsminister Samaras har laget planer for å kutte ytterligere. Han vil gjerne være flink gutt. Men som New York Times skriver fra Athen: folk er ved å få nok. De godtar ikke mer.

Angela Merkel har sagt at det er ved å danne seg en europeisk offentlighet. Euro-krisen viser at dette er tomt prat. Hvorfor er det da ingen i Brussel eller de store hovedstedene som henvender seg til alle europeere og de kriseramte spesielt, og forteller dem hva som foregår: at Europa er truet av en øknomisk og sosial katastrofe? At resten av Europa føler med og lider med grekerne? At den krisen som har ramt Hellas og nå i økende grad Spania også vil ramme resten av Europa, hvis man ikke våger å stanse driften mot oppløsning.

Prime Minister Antonis Samaras has been scrambling to seal a deal with his coalition government for fresh cuts to pensions, salaries and other expenses before Greece’s so-called troika of international lenders returns to Athens on Friday to inspect his progress. The country’s next installment of bailout money will depend on his getting a passing grade.

But on the streets of Athens, there is a sense that this latest effort to placate Greece’s lenders may be a last straw for the public.

After two-and-a-half years of wrenching austerity, “they will not be able to get more money from us than they already have,” Mrs. Kastaniotou, 44, said as her three teenage daughters and husband nodded in agreement. “Mark my words,” she added. “In the coming months, there will be a revolution, and this government will fall.”

Hvorfor vil ikke troikaen ta inn over seg grekernes elendighet? Fordi det vil tvinge dem til å ta et oppgjør med sitt eget prestisjeprosjekt – euroen. Hvis de kunne ville de gått inn for en politisk union, der alle heftet for all gjeld. Men det er politisk umulig. Det ville kreve en avskaffelse av nasjonal selvråderett, av nasjonene selv, og så langt er det ingen som tror de 17 eurolandene vil gå.

Men hvis man ikke kan rykke frem, må man rykke tilbake, og det kan bety en fragmentering av eurosonen, i en nordlig del, og en sørlig, og det nekter man. Det er også politisk umulig da det vil torpedere forestillingen om og troen på EUs fremtid. Da ofrer man heller grekernes – og sannsynligvis spaniernes – fremtid.

Det er rått. Det er ikke ment sånn. Men det er det og folk kommer ikke til å finne seg i det.

Eurokrisen er ved å sette i gang noe som er noe langt mer enn en økonomisk krise.

Det er en desperasjon i en nøkterne beskrivelsen av situasjonen i Hellas. Dette handler ikke lenger om en kontrollbar krise. Ingen har kontroll, men troikaen later fortsatt som. Det i seg selv er en sterk pådriver for at tilliten forsvinner, i markedene, og i gatene.

But as investors start speculating once again on the euro’s future, this troubled country is returning to a central role in Europe’s long-running debt drama. And even as much of Europe awaits word Thursday on what steps the European Central Bank may take next to try to insure there are no more Greek-style collapses, the Athens government is already in a critical care category beyond the help of any new E.C.B. remedies.

Few people here expect or even want Greece to exit the euro. But the country is once again running out of cash. It continues to depend on loans from the troika: the International Monetary Fund, the E.C.B. and the European Commission. And despite Greece’s teetering on the brink of bankruptcy, the troika has been withholding €31.5 billion, or $39.7 billion, pending a review of Greece’s efforts to make good on pledges to repay its loans.

A preliminary review is expected to be conducted next week, with a final report card due in early October. Should that report be negative, a fresh wave of financial troubles would wash over this country. The broader concern is that the ripples would spread to other troubled euro zone countries, including Spain and Italy, which are struggling against a crisis of confidence by financial markets. (It is primarily those two big economies that any E.C.B. action on Thursday or in coming weeks would be intended to protect.)

Mr. Samaras, citing his country’s deep recession, is pleading with Greece’s lenders to give the country a couple more years to implement the austerity measure that Athens had pledged as a condition of receiving its rescue, and to meet its promises to mend its tattered finances.

Many German politicians and citizens in particular are loath to grant Greece any extensions if it means European taxpayers would have to lend Greece even more money to cover the interest payments that would be incurred.

All of which is why Mr. Samaras wants to push through €11.5. billion in new budget cuts right now, as a way to persuade Greece’s lenders to resume dispensing money to Athens from the €130 billion bailout that Europe and the I.M.F. agreed to. That money has been held largely in suspension since a caretaker government was installed in May following inconclusive elections, and a second round of elections held in June resulted in Mr. Samara’s emergence as prime minister.

A leaked draft of the budget-cutting blueprint foresees fresh cuts to pensions and state spending in the health sector, defense and local government subsidies, as well as plans to push up to 40,000 civil servants out of the public sector by 2014, chiefly through forced retirement.

I norske medier lates det som om Europa fortsatt har tid. Den tiden er ved å renne ut. Og alle vil få merke konsekvensene.

Greek Government and Public at Odds Over New Cuts