Nytt

En dame i niqab preger Klassekampens forside. Bak sløret skjuler seg Aisha Shezadi Kausar, som mener niqab for henne representerer frigjøring. Med dette budskapet turnerer hun skoler, i regi av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, NFF, og Foreningen !les.

NFF reklamerer for Shezadi på sin hjemmeside. Her hevder Kristine Isaksen fra Foreningen !les at Kausar møter og bekjemper fordommer.  Spørsmålet er om det å reklamere for niqab er det samme som å bekjempe fordommer. Mange vil mene at det er å innføre fordommer, og det av det verste slaget. Dette skjer i den offentlige skolen, som samtidig renser skolen for kristendom.

– Vi sender Aisha Kausar ut i forlengelse av en tekst som i sterk grad handler om å gå i møte fordommer. Vi i !les synes det er er veldig verdifullt at en jente i niqab kan stå foran skoleklasser og ta i mot spørsmål, sier Kristine Isaksen i !les. Foreningen !les har i forbindelse med Rein tekst-aksjonen samarbeidet med NFF om å sende forfattere ut i skolen, blant annet Aisha Shezadi Kausar, som har skrevet teksten «Du, jeg og niqab», som først sto på trykk i «Utilslørt. Muslimske råtekster». Nå står den i tekstsamlingen «Rein tekst 2011/2012» som sendes ut til skoler over hele landet for å øke leselysten blant norske ungdommer.  

Dette er kvinnefrigjøring på en «ny» måte. Spørsmålet er om ordet kan brukes i noen rimelig betydning av ordet, eller om det har antatt en helt annen betydning? For mange vil dette være det stikk motsatte av frigjøring. Dermed introduseres elevene for en ideologisk påvirkning med offentlig stempel.

-Jeg føler meg ikke undertrykket når jeg går i niqab, snarere tvert i mot, det føltes som et riktig valg da jeg begynte med det etter at jeg var ferdig i videregående skole. Men jeg kan ikke nok om Koranen, bare henvise til andre autoriteter. Og man kan fint kommunisere med andre pr e-post og på internett, man må ikke se et ansikt for å forstå kommunikasjon, det har like mye med andres ønske om å forsøke å forstå. Ja,  det er vanskelig å få jobb, men jeg håper at jeg får det, hvis Gud vil. Jeg er arbeidssøkende,  svarer hun rolig.

Shezadi Kausars er blikkfang på Klassekampens forside. Åse Brandvold har intervjuet Kausar på Rykkinn nærsenter. Penjonistene stønner og banner når de kommer inn. Brandvolds tekst uttrykker bare mild kritisk distanse til Kausars meninger.

Det viser seg at Shehzadi Kausar støtter gruppen som har tillyst demonstrasjon utenfor Stortinget fredag, og som har lagt ut videoen som truer kronprinsen, Stoltenberg og Gahr Støre med Allahs hevn for norsk engasjement i Afghanistan.

Shezadi Kausar sier hun er mot fysisk vold, men samtidig som hun støtter demonstrasjonen og sier «det er bare en video», sier hun at muslimer må stå sammen. Da er det ikke så vanskelig å tenke seg hva de skal stå sammen mot. Det kommer ingen spørsmål fra Brandvold om hva dette betyr for det norske samfunnet, folkevalgte politikere og norske soldater.

Shezadi Kausar sier også at hun er lei av at hun som muslim må «ta avstand fra alt mulig». Alt mulig? Er drapstrusler alt mulig?

Enda mer spesielt blir det når Shezadi Kausar tar parti for personene som har hetset og truet Louiza Louhibi. Louhibi har stått frem som voldtektsoffer. Hun har muslimsk bakgrunn, men har konvertert. Ingen av delene er særlig populært hos islamistene. Hun er utsatt for grov hets, via facebook og sms.

Likevel er et disse personene, som er identisk med arrangørene bak fredagens demo, som Shezasdi Kausar sympatiserer med.

-Som kvinne forstår jeg godt at det kan være svært krenkende å bli utsatt for slikt, men de samme personene  behandler meg med enorm ærbødighet og viste mye støtte og solidaritet da jeg ble dratt av min niqab.

Det er klar tale. Hvordan kan dette forbindes med ordet «frigjøring» hvis ordet ikke skal bli tømt for mening?

Det kan virke som om Shezhad i Kausar utfordrer verdiene i det norske samfunnet på en så grunnnleggende måte at Brandvold ikke tør å markere det eller konfrontere henne.

– Det er bare en video

Rapport fra under sløret