Kommentar

Oslo er en metropol og har en metropols kriminalitetsproblemer, sier politimester Arnstein Gjengedal. Kanskje Oslo og Norge også burde bruke virkemidler som er tatt i bruk i enkelte andre land og deres metropoler?

I Oslo har mer enn 6000 personer i løpet av de siste ti årene blitt utsatt for ran på åpen gate. Hittil i år har man i Oslo registrert 48 overfallsvoldtekter og ti tusen grove tyverier. Bare én prosent av lommetyveriene har blitt oppklart. Femten prosent – syv av 48 – overfallsvoldtekter likeså. Er dette noe vi bare må leve med, eller finnes det effektive metoder for å gjøre byen tryggere?

Jeg føler meg tryggere både på dag og nattid i Russlands og Frankrikes største byer – inkludert Moskva og Paris – enn jeg gjør i Oslo. Kanskje oppleves byene i de to landene som tryggere fordi man tar virkemidler i bruk som står i forhold til utfordringene.

For det første er alle voksne både i Russland og Frankrike forpliktet til å bære identitetsbevis på seg til enhver tid. Dette letter politiets jobb og gjør at de svært raskt kan kontrollere mange mennesker. For det andre stiller politiet seg fra tid til annen ved knutepunkter i kollektivtrafikken, sperrer alle utganger og kontrollerer hvem som passerer. Dermed er de i stand til å luke ut mennesker som ikke har lovlig opphold i landet – i tillegg til at man pågriper ettersøkte. For det tredje ser man i Russlands og Frankrikes store byer oftere politi på kvelds- og nattid enn i Oslo. Både fordi man har flere politifolk tilgjengelig per 1000 innbyggere og fordi man i større grad prioriterer kveld og natt enn i Oslo. Kan det være fordi man i Oslo ikke har mannskaper tilgjengelig til riktig tid?
La meg ta et eksempel: For et par uker siden brant det i et fraflyttet hus ved Mosseveien. Til brannstedet kom fem politibiler og ditto mannskaper. Noen dager senere veltet en liten tilhenger i rundkjøringen ved Ekebergtunnelen, noen hundre meter nærmere byen. Igjen kom fem politibiler til. Kan det virkelig være nødvendig med fem politibiler for å ta hånd om en liten tilhenger og en brann i et tomt hus? Eller er det slik at Oslo-politet er overbemannet på dagtid og underbemannet på kvelds- og nattid og i helgene?

Vi kan gjøre atskillig mer, om vi virkelig ønsker å bekjempe kriminaliteten i Norge. I mange andre land er det for eksempel slik at man sperrer viktige trafikkårer og kontrollerer identiteten til alle som sitter i kjøretøyene. Ved mistanke foretar man en ransaking av bilen. På denne måten avsløres mye kriminalitet i tillegg til at det virker preventivt. Ved ran av boliger og butikker er tyvene helt avhengig av transport på veiene.
Også når det gjelder overfallsvoldtektene finnes det midler. Felles for de aller fleste fullbyrdede voldtekter er at de etterlater biologiske spor. Om man hadde hatt en DNA-register over et tilstrekkelig antall menn, ville oppklaringsprosenten gått opp og overfallene garantert gått dramatisk ned. Overfallsvoldtekter foregår ikke på Karl Johan om dagen, men i parker og smug om natta. De er nøye planlagte, med tanke på risiko for å bli tatt. Om en potensiell gjerningsmann vet at hans DNA-profil er registrert, er jeg sikker på at han vil tenke seg om både to og tre ganger før han forsøker seg på en overfallsvoldtekt. I tillegg er det atskillig enklere å få en dom i slike saker om man finner gjerningsmannen: ord står ikke mot ord som i nachspielvoldtekter.

Flere av disse forslagene kan virke dramatiske og gjøre at vi alle kan føle friheten innskrenkes. Det er lett å se. Men kriminalitet medfører også ufrihet. Et eller annet sted må det vel finnes et skjæringspunkt der ufrihet skapt av større kontroll, er akseptabel fordi tilsvarende nedgang i kriminaliteten gir større frihet?

I de fleste land i verden kan man leve et godt liv om man er ressurssterk. En av grunnene til at Norge gang etter gang kåres til verdens beste land å leve i, er at vi har utviklet et samfunn der man kan leve et godt liv selv om man er ressurssvak. Når jenter langt ned i tenårene blir overfallsvoldtatt og må bære dype traumer resten av livet, når eldre blir overfalt på gata og ender opp med brukket nese, brukket kjeve, utslåtte tenner, hjerneblødning og hjerteinfarkt og redsel for å gå ut, er vi på vei mot et samfunn som ikke lenger kan garantere et minimum av sikkerhet for ressurssvake.

Vi lever ikke lenger i 1950- årene og det bør vi kanskje ta innover oss. Vi trenger mer politi, vi trenger mer aktivt og synlig politi, og vi trenger vi mer politi til riktig tid. Dessuten trenger vi de riktige verktøyene som er effektive nok.