Gjesteskribent

Når statistikken for overfallsvoldtekter i Norge eskalerer, og statistikken i våre naboland synker – da er det på tide å lære noe av dem.

50 kvinner i Oslo er hittil i år offer for overfallsvoldtekter. Det svarer til 7,9 pr. 100.000 innbyggere. Stockholm har hatt 128 overfallsvoldtekter, det tilsvarer 6,4 pr. 100.000 innbyggere. København ligger lavest av de Skandinaviske hovedstedene, med 33, eller 2,7 pr. 100.000 innbyggere.

Å forsøke å bortforklare forskjellene med hvordan man leser statistikk har lite for seg. Kvinner blir voldtatt – i stor skala – i Oslo. Det er fakta nok til å endre strategi.

Hva gjøres annerledes i København?

Et godt utbygget kollektivnett, hvor t-baner og busser også går hele natten, står i stor kontrast til Oslo, hvor taxi, pirattaxi eller apostlenes hester er alternativene etter midnatt. (to nattbusser)
Overvåkning av bussholdeplasser og togstasjoner i hele København gjør også disse områdene «uaktuelle» for voldtektsforbrytere. Dessuten er antallet politifolk på jobb i gatene mye høyere i København, spesielt i siste halvdel av uken.

Jeg vil også påpeke at i København BOR det mennesker i hele byen – ikke som i Oslo, der alle du treffer ute på nattestid er mer eller mindre alkoholpåvirkede pub- og restaurantgjester, mens bygatene i sentrum ligger tomme og øde forøvrig. I Oslo er ingen edru beboere er på vei til og fra, noe som ville gjort gatene tryggere. København lever. Hele byen, hele tiden. Kort sagt er det vanskeligere for en voldtektsmann i København, å finne et offer å være alene med, enn i Oslo.

DNA er en faktor som brukes aktivt i etterforskningen i Danmark, i motsetning til i Oslo. Jeg finner det nærmest utrolig at man ikke først og fremst bruker DNA som bevis i en voldtektssak. I Danmark har man nylig klart å finne en voldtektsmann/morder som har herjet i 23 år, når man endelig fikk fatt i hans DNA. Saken mot «Amager-mannen» starter i dag.

Københavnpolitiet har en forebyggende gruppe som bl.a. besøker skoler og boligområder med «kriminalitespreventivt» informasjonsarbeid. Det kan bl. a. bestå i å opplyse elever i hva som er trygt og utrygt å gjøre, eller å hjelpe boligområder med å forme/belyse sine uteområder. «Vi prøver å skape omgivelser hvor man ikke er ufrivillig alene», sier Johan Reimann, politidirektør i København.

Kampanjen har holdt på siden 2010, og voldtektsstatistikken i Danmark er på nedadgående. Unge kvinner har blitt flinke til å passe på seg selv og hverandre; man passer på hverandres drink, man går sjelden alene. De er bedt om å tenke på påkledningen (Kan ved selvsyn ikke se at den har endrets), de bruker ofte sykkel til og fra utelivet i byen. (København nattestid er full av jenter i skjørt og høye hæler på sykkel!) De oppfordres også til å drikke mindre, for å ha bedre forutsetninger for å passe på seg selv.

Alle disse tiltakene er vel og bra, og mange av dem kan gjennomføres i Oslo også. Men det vel strengt tatt ikke byen eller offeret som er problemet – men gjerningsmennene?

Det er her de største innsatsene må settes inn. Jeg har dessverre ikke fasiten, men mener at opplæring av asylsøkere og nye innvandrere i Norsk kvinnesyn og lovverk vil være et godt sted å begynne. Dernest vil psykologisk hjelp til voldelige og syke mennesker, enten de er norske eller mørkere, sikkert få noen troll ut i lyset?

I mellomtiden må alle andre Oslo-borgere bry seg og passe på hverandre..slik dere viste at dere kunne etter 22. juli!

Torill Borgen har bloggen:

Norsk i Danmark