Sveits er en potensielt trykkoker av etnisk konflikt. Landet er befolket av etniske tyskere, franskmenn og italienere, som alle snakker hvert sitt språk. I tillegg er disse etniske gruppene igjen splittet mellom katolikker og protestanter.

Et Nord-Irland i alpene skulle en tro, men Sveits har vært et ytterst fredelig og stabilt samfunn gjennom mange hundre år, selv om kriger og uroligheter har herjet i landene rundt. Hva denne fredsommligheten skyldes skulle folk gjerne visst, spesielt med bakgrunn i de siste tiders hendelser i Midt-østen.

En model for konfliktberegning er testet på Sveits med godt resultat. I bunnen av modellen ligger hypotesen om at etniske uroligheter på lokalt nivå hovedsakelig skyldes geografi, påvirket av overlapping av politiske, topografiske og etniske grenser. Forskerne påstår at verktøyet kan klare å både varsle om potensiell etnisk konflikt når denne er i emning samt å kvantifisere denne tydelig nok til at ansvarlige politikere kan ta steg for å dempe konflikten.

Men den grunnleggende årsaken til at freden rår i Sveits er troligvis umulig å reprodusere. Ifølge forskerne ligger nøkkelen i den føderale strukturen med likeverdige kantoner. Kantonene i Sveits er ytterst selvstendige med egne storting, lover og rettsystemer og styrer ting som utdannelse og helsevesen fullstendig som det passer dem. I tillegg er det ofte direkte demokrati ved oppmøte i mange saker. Og selv om Sveits totalt sett er splittet i etniske og religiøse grupperinger er kantonene selv, ihvertfall inntil nylig, svært heterogene. Kantonen Glarus er for eksempel 86 prosent tysktalende, mens Neuchatel er fullstendig francophon. I italiensktalende Ticono og tysktalende Zug er nesten fire av fem katolikker, mens protestantene dominerer i byene Zürich og Geneve.

Hovedpoenget med kantonene er at hver gruppering har hatt sitt tilholdssted, med en uvanlig sterk grad av selvstyre. Dette har historisk sett vært hjulpet av at kantonenes utstrekning gjerne har vært geografisk bestemt av dalførenes beliggenhet, med mellomliggende fjell som naturlige grenser. Katolikker og protestanter kan nok mislike hverandre, men konflikt er slitsomt, og det å klatre over et alpefjell for å slåss er det få som orker.

Lærdommen fra Sveits burde fungere som en bøtte kaldt vann på oss nordmenn, uansett om en er multikulturalist eller ikke. Med mindre en fullstendig lukker øynene for verdenshistoriske fakta så må en innrømme at det å blande heterogene grupper øker potensialet for konflikt. Og hvis gruppene nå engang er etablert så er det beste middelet mot konflikt geografisk separasjon og indre selvstyre. Et muslimstyrt kalifat i Groruddalen – for noen vil det virke trist, men det er bare å begynne å vende seg til tanken.

kilder:
www.wired.com/wiredscience/2011/10/peace-boundaries/#more-80891
wikipedia

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂