Feature

Politikeres forfengelighet er et latterpåkallende skue uansett hvordan den arter seg. Mens noen av våre egne dyrker et bilde av seg selv som fredsæle og fredsskapende humanister, har Russlands statsminister Vladimir Putin lenge hatt for vane å gå til en slags motsatt ytterlighet ved å la seg avbilde i machoaktige situasjoner, hva enten det er som Formel 1-pilot eller idet han setter satellitthalsbånd på en isbjørn.

Den PR-messige virkningen av Putins stunt fra sist august, da han figurerte som dykker i Svartehavet, ser imidlertid ut til å ha blitt kraftig redimensjonert av russiske bloggere.

Nyhetsmedier i Russland hadde altså rapportert at statsministeren under dykkingen hadde funnet to halvt intakte greske amforaer fra det 6. århundre før Kristus, og flere av mediene hadde kritisert dem som mente det måtte ha vært en iscenesettelse. Men da bloggerne viste til eksperter i marin arkeologi som hadde kommentert at krukkene umulig kunne ha ligget på havbunnen i hundre- eller tusenvis av år, renset for alger og skjell som de var, så en talsmann for statsministeren seg nødsaget til å innrømme at de var blitt funnet av noen andre, og senere lagt ut for at Putin skulle «oppdage» dem.

Spørsmålet som trenger seg på er om norske politikere er dyktigere som freds- og harmoniskapere enn Putin er som arkeolog.