Dagbladet har trykket et innlegg fra Trond Andresen som hevder at Israel visste om at 9/11 kom til å skje, og at israelske agenter sto jublende på New Jersey-siden og så på det første flyet brase inn i WTC.

Det er en spesiell mening, for å si det forsiktig. Enda mer spesielt blir det når det kommer fra Trond Andresen, som gjennom flere år har utmerket seg ved å skrive svært betenkelig ting, ikke bare om Israel, men også jøder generelt. Andresen hadde en gang en posisjon i Rødt og Klassekampens debattforum. Han slipper fortsatt til i leserspalten. Det hadde han neppe gjort hvis han ikke hørte til på venstresiden.

I norsk offentlighet er en rød antisemittisme mer stueren enn en svart. Slik har det vært lenge, men grensene begynner å bli flytende.

Andresen innlegg er en reaksjon på en kronikk av Øyvind Strømmen: Konspirasjoner i riksmediene

Strømmen kritiserer med rette NRK for å ha sendt Loose Change-filmen før 10-årsdagen for 9/11, og nevner i forbifarten Andresens bidrag til konspirasjonstenkningen.

Viljen til å slippe nonsens til stopper ikke med NRK. Klassekampen valgte 10. september å trykke et lengre leserinnlegg av eks-RV-er Trond Andresen, som spør om Israel kan ha visst om terrorangrepet 11. september 2011 på forhånd.

Trond Andresen er langt mer forsiktig enn andre, og tar faktisk utgangspunkt i en reell historie om fem israelere, i sitt dårlig skjulte forsøk på å gi Israel skylda for også 11. september. Det er smart. En konspirasjonsteori med en kjerne av sannhet er mer salgbar.

Når historien ikke har vakt den oppmerksomheten Trond Andresen etterlyser i midtstrømsmediene i de ti årene siden, er det av en enkel grunn: De fem mennene ble sjekket ut av saken.

Dette vil ikke Andresen ha sittende på seg. Han vil bevise at saken holder vann.

Israelsk forhåndskunnskap
11. september 2001 visste Israel hvor og når.

Andresen omtaler

en gruppe israelere som filmet, jublet og gjorde «hi-fives» i sjøkanten i New Jersey mens de så over mot det brennende tårnet like etter at det første flyet hadde krasjet inn i det. Disse tre og to andre ble seinere arrestert samme dag i en varebil, angivelig en flyttebil.

Noen av sakens dokumenterte fakta er: Feiringen i sjøkanten skjedde like etter det første krasjet, da det ikke var noen grunn til å tro at dette var annet enn en ulykke. Hvorfor da juble?

Neste fly krasjet først 16 minutter seinere. Da de ble arrestert, sa sjåføren uoppfordret til politifolkene: «Vi er israelere. Vi er ikke problemet deres. Deres problemer er våre problemer. Palestinerne er problemet.»

To dager etter arrestasjonen flyktet eieren av «flyttebyrået» hjem til Israel i all hast. På kontoret etterlot han mat, mobiltelefoner, datautstyr, og gods på lager til en verdi av flere tusen dollar. De fem som satt fengslet, var nå mistenkte for å være agenter for Israel.

Andresen mener FBI fant det bevist at det var snakk om israelske agenter, men at det ble utøvd et trykk ovenfra.

Noen enkle motforestillinger: hvis det var agenter, og hvis de visste hva som skulle skje, hvordan kunne de finne på å juble i fullt påsyn av andre mennesker? Agentene må i så fall vært idioter. Det ville bli lagt merke til av alle om noen jubler ved en katastrofe. Andresen nevner ikke dette med ett ord.

Hvis saken er så godt dokumentert i kjente medier som Andresen mener, er det merkelig at han ikke lenker, eller gir nærmere kildeanvisninger.

Nå finnes det beviser for at Israel spionerer på USA: Jonathan Pollard sitter inne på livstid, og Obama er den fjerde presidenten som nekter å benåde ham.

Det er også en delikat om at USA spionerer på israelske diplomater. Styrker eller svekker dette Andresens historie?

Spionasjen indikerer at USA ikke ser gjennom fingrene med israelske spioner/agenter. Hvis det hadde kommet frem at israelerne visste om 9/11 på forhånd, uten å varsle amerikanerne, ville det ikke vært mulig å legge lokk på historien, spesielt ikke hvis agentene var så dumme som historien vil ha det til.

Den israelske avisa Ha’aretz rapporterte om intens lobbyvirksomhet fra viseutenriksminister Richard Armitage og to New York-kongressmenn seks uker etter arrestasjonene, for å få frigitt de fem. Den kjente Israel-lobbyist Alan Dershowitz var også aktiv. Mot slutten av november 2001 ble de satt fri, og dro hjem til Israel.

Andresen har konklusjonen klar:

Saken er ikke oppklart. Israel visste sannsynligvis hva, hvor og når. De fulgte terrorforberedelsene tett, men lot det skje fordi de var tjent med det.

Det finnes uoppklarte spørsmål rundt 9/11, men Andresens story minner om vandrehistorien om at ingen jøder var på jobb i tvillingtårnene 9/11.

Hvorfor lar Dagbladet et slikt innlegg komme på trykk?

Det virker å være noe feil med gangsynet.

Nyheten om at motetegneren Galliano ble bøtelagt for antisemittiske uttalelser ble kommentert av bla. Tore Tvedt. Nick’et Volksverhetzer er antisemitt, og flere av hans innlegg er strøket, men han står fortsatt med følgende:

Du må gjerne mene at jøder skal beskyttes mot (usakelig) kritikk med 45.000 i bot, men jeg tviler på at virkningen blir at jøder blir bedre likt.

Snarere tror jeg slik lovgivning gjør menigmann mer negativt innstilt ovenfor jøder, da det er en begrensning i den etniske majoritetens ytringsfrihet.

Hvis menigmann i tillegg begynner å mistenke at jøder aktivt bruker disse spesialrettighetene for også å hindre rettferdig kritikk og for å oppnå kollektive fordeler for sin egen gruppe på bekostning av majoriteten, kan det være direkte farlig på sikt.

Det ubehagelige er at dette er den type antisemittisme som like gjerne kunne kommet fra venstre.

Vi vet at Trond Andresen har et problem med jøder. Klassekampen har det. Nå er det også blitt Dagbladets.

Skulle Andresen vært sensurert? Ikke nødvendigvis, men innlegget hans står uten motvekt, det er en så grov påstand at det burde ha et svar. Dessverre leverer Dagbladet selv altfor mye tankegods som trekker i samme retning. Det kalles slagside.