Nytt

I forrige uke kom det rapporter om at stjålet nødhjelp fra FN blir solgt på markedene i Mogadishu i det sultrammede Somalia. Det anslås at over 12 millioner mennesker er direkte rammet av tørke- og matvarekrisen. Bare i Sør-Somalia er 640.000 barn akutt feilernærte, men ifølge førsteamanuensis i internasjonale forhold ved Universitet for miljø- og biovitenskap Stig Jarle Hansen blir så mye som mellom 40 og 50 prosent av all nødhjelp som skulle gått til sultrammede mennesker stjålet.

I den kommende rapporten «Conflict, Corruption, Perception, Remedies – The role of United Nations in War Economies», finansiert av Utenriksdepartementet, skriver forfatterne at både FN og andre internasjonale aktører er med på å betale skatter og avgifter til den islamistiske militsen al-Shabaab. I rapporten hevdes det også at somaliske krigsherrer er blitt mangemillionærer som kontraktører for FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP) og at FN?biler brukes i selvmordsangrep begått av al?Shabaab.

FNs problemer med å administrere nødhjelp i det urolige landet går for øvrig langt tilbake i tid, og i 2010 ble WFP gjenstand for knusende kritikk i FNs egen overvåkningsgruppes rapport «Report of the monotoring Group on Somalia pursuant to Security Council resolution 1853». Rapporten tok for seg WFPs hjelpearbeid i Somalia siden 1991, og førte til en kraftig oppvask. Derimot førte den ikke til noen større endringer på bakken, skriver Bistandsaktuelt.

– WFP har katastrofalt lite kontroll og har hatt det i 20 år uten at de har tatt initiativ til å gjøre noe. På sett og vis er vi i en gisselsituasjon – aktørene i Somalia vet at vi vet at om pengestrømmen stopper, vil mennesker dø. Ergo må vi finne oss i at så mye som 40 – 50 prosent av nødhjelpen som skulle gått til de sultrammede blir stjålet, sier førsteamanuensis i internasjonale forhold ved Universtitet for miljø- og biovitenskap Stig Jarle Hansen. Han er ekspert på sikkerhetspolitikk på Afrikas Horn, har vært en rekke ganger i Somalia og følger utviklingen i landet tett.

Vil ha gransking

– Noe matvarehjelp kommer fram. Vi må fortsette å gi. Men når situasjonen er under kontroll må vi gripe fatt i FNs rolle i Somalia, sier Hansen.

Den humanitære bistanden til Somalia har hovedsakelig bestått av matvarer. I 2009 hadde WFP ansvaret for litt under 60 prosent, 4,6 milliarder kroner, av FNs totale budsjett for bistanden til Somalia. 1,1 milliarder av disse pengene ble brukt på transportkontrakter med lokale forretningsmenn, hvorav tre enkeltpersoner har sikret seg 80 prosent av kontraktene. I FN-rapporten heter det at WFPs praksis har ført til at matleveransene i mer enn 12 år har vært «dominert av tre personer, deres familier og forbindelser»:

Disse tre, Abukar Omar Adaani. Abdulquadir Mohamed Nur og Mohamed Deylaaf, er blant Somalias mektigste menn. Ifølge FNs egen rapport har de langt på vei kontrollert matforsyningene i landet.

Før matleveransene når de trengende, er de innom en rekke aktører – som alle krever sin del av kaken. Det har til tider vært lite mat igjen til de fattigste.

Adaani-familien, som var WFPs største kontraktør gjennom mange år, har ifølge FN selv lenge finansiert bevæpnede grupper og er en nær alliert med lederen av Hizbul Islam. Familiedynastiet har også kontrollert og betalt for sharia-domstoler.

I rapporten beskrives Adaani-familien også som en part i konflikten «betalt av FN uten at giverne visste det». ­Adaanis makt skal ha bli bygget opp ved hjelp av lukrative kontrakter med WFP.

Kontraktene med de tre skal ha blitt avviklet som en følge av at FN-rapporten avslørte hvordan WFP hadde bidratt til å styrke lokale «sterke menn», og WFP skal nå ha innført rotasjon når det gjelder kontraktørene som benyttes ved transport av nødhjelp. Hansen mener imidlertid at WFP fortsatt ikke har god nok oversikt over aktørene, og viser til at somaliske nødhjelpsprofitører bla registrerer seg i USA for å fremstå som et ikke-somalisk selskap, gjerne med en vestlig frontfigur, i den hensikt å skaffe seg FN-kontrakter. Og selv om gamle aktører virkelig blir byttet ut, er WFP og andre FN-organisasjoner fortsatt en sentral del av Somalias krigsøkonomi pga de store summene organisasjonene fører inn i landet.

«Noen av de iverksettende partnerne har lagrene lokalisert nær markeder, hvor mat som er «omdirigert» lett kan bli solgt. Noen instruerer også de som transporterer til å levere mat direkte til lagrene i stedet for til matutdelingsstasjoner», heter det i 2010-rapporten fra FNs overvåkingsgruppe.

– Enkelte av disse aktørene har jo startet en krig mot den vestlig-støttede overgangsregjeringen så FN har indirekte betalt folk for å gå til krig mot overgangsregjeringen, sier Stig Jarle Hansen og fortsetter:

– Det er et logistikkproblem, sikkerheten er så dårlig at man ikke har hatt kontroll på bakken. Men Flyktninghjelpen har løst det – det er helt klart at det er mulig å løse dette om man bare vil.

Den islamistiske militsen al-Shabaab har bla nektet WFP tilgang til flere områder, men Hansen mener bildet av organisasjonen er mer nyansert. – Det er ikke slik at al-Shabaab ikke har grepet fatt i situasjonen. Internasjonale hjelpearbeidere jeg har snakket med forteller sågar at det er lettere og mer effektivt å operere i områder kontrollert av al-Shabaab – simpelthen fordi det finnes en form for fungerende institusjoner det går an å forholde seg til, sier Hansen til Bistandsaktuelt.

WFP avviser at så mye som 50 prosent av nødhjelpen til Somalia blir stjålet, og mener at anklagene som ble rettet mot organisa­sjonen i FN-rapporten fra 2010 mangler rot i virkeligheten.

Bistandsaktuelt: Krigsherrer søkkrike av FN-kontrakter